I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Han var i begynnelsen hos Gud.

Alle ting ble til ved ham, og uten ham ble ingenting til av det som er blitt til.

I ham var liv, og livet var menneskenes lys.

Og lyset skinner i mørket, og mørket grep det ikke.

Det sto fram en mann, utsendt fra Gud, og hans navn var Johannes.

Han kom som vitne for å vitne om Lyset, slik at alle skulle komme til tro ved ham.

Han var ikke selv Lyset, men kom for å vitne om Lyset.

Det sanne Lys, som opplyser hvert menneske, kom nå til verden.

Han var i verden, og verden ble til ved ham, men verden kjente ham ikke.

Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

Men til alle som tok imot ham ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.

De er ikke født av blod, heller ikke av menneskers vilje eller manns vilje, men av Gud.

Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Johannes vitnet om ham og ropte: «Dette var det ham jeg sa om: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, fordi han var før meg.»

Og av hans fylde har vi alle fått, og nåde over nåde.

For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

Ingen har noensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har gjort ham kjent.

Dette er Johannes' vitnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: «Hvem er du?»

Han bekjente og fornektet ikke, men bekjente: «Jeg er ikke Kristus.»

Og de spurte ham: «Hva er du da? Er du Elia?» Han sa: «Jeg er ikke det.» «Er du Profeten?» Og han svarte: «Nei.»

Da sa de til ham: «Hvem er du? Vi må gi svar til dem som sendte oss. Hva sier du om deg selv?»

Han sa: «Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, slik profeten Jesaja har sagt.»

Og de som var utsendt, var av fariseerne.

Og de spurte ham og sa til ham: «Hvorfor døper du da, når du verken er Kristus eller Elia eller Profeten?»

Johannes svarte dem og sa: «Jeg døper med vann, men midt iblant dere står én som dere ikke kjenner.

Han er den som kommer etter meg, som er kommet foran meg, og jeg er ikke engang verdig til å løse reimen på sandalene hans.»

Dette skjedde i Betabara på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte.

Neste dag ser Johannes Jesus komme til seg, og han sier: «Se der, Guds Lam, som tar bort verdens synd.»

Det er ham jeg sa om: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, fordi han var før meg.

Jeg kjente ham ikke, men for at han skulle bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.»

Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden komme ned som en due fra himmelen, og den ble over ham.»

Jeg kjente ham ikke; men han som sendte meg for å døpe med vann, han sa til meg: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er det som døper med Den Hellige Ånd.»

Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.»

Dagen etter sto Johannes der igjen, og to av disiplene hans.

Og da han så Jesus komme gående, sa han: «Se der, Guds Lam!»

De to disiplene hørte det han sa, og de fulgte etter Jesus.

Jesus snudde seg, så dem følge etter, og sa til dem: «Hva søker dere?» De sa til ham: «Rabbi»—som oversatt betyr Mester—«hvor bor du?»

Han sa til dem: «Kom og se!» De kom og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen, for det var omkring den tiende time.

En av de to som hadde hørt hva Johannes sa og hadde fulgt etter Jesus, var Andreas, Simon Peters bror.

Han fant først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!»—oversatt betyr Kristus.

Og han førte ham til Jesus. Da Jesus så ham, sa han: «Du er Simon, sønn av Jona. Du skal hete Kefas»—oversatt betyr det stein.

Neste dag ville Jesus dra til Galilea. Han fant Filip og sa til ham: «Følg meg!»

Filip var fra Betsaida, Andreas og Peters by.

Filip fant Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses i loven og profetene skrev om, Jesus fra Nasaret, sønn av Josef.»

Natanael sa til ham: «Kan noe godt komme fra Nasaret?» Filip svarer: «Kom og se!»