Med en gang om morgenen holdt overprestene rådslagning med de eldste, de skriftlærde og hele rådet, og etter å ha bundet Jesus førte de ham bort og overleverte ham til Pilatus.

Pilatus spurte ham da: «Er du jødenes konge?» Han svarte og sa til ham: «Du sier det.»

Overprestene kom med mange anklager mot ham, men han svarte ingenting.

Da spurte Pilatus ham igjen: «Svarer du ingenting? Se hvor mye de anklager deg for.»

Men Jesus svarte fremdeles ingenting, og Pilatus undret seg.

Ved høytiden pleide han å gi dem fri én fange, hvem de selv ønsket.

Og det var en ved navn Barabbas som satt fengslet, sammen med andre opprørere som hadde begått mord under opprøret.

Folkemengden ropte nå høyt og ba Pilatus gjøre som han alltid hadde gjort for dem.

Men Pilatus svarte dem: «Vil dere at jeg skal gi dere fri jødenes konge?»

For han visste at overprestene hadde overgitt ham på grunn av misunnelse.

Men overprestene oppviglet folket til heller å be om at han skulle slippe Barabbas fri.

Og Pilatus svarte igjen og sa til dem: «Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham som dere kaller Jødenes konge?»

Igjen ropte de: «Korsfest ham!»

Da sa Pilatus til dem: «Hva ondt har han da gjort?» Men de ropte enda høyere: «Korsfest ham!»

Pilatus, som ville gjøre folket til lags, ga dem Barabbas fri; og etter at han hadde latt Jesus piske, overga han ham til å bli korsfestet.

Soldatene førte ham inn i borgen, kalt Pretoriet; og de kalte sammen hele vaktstyrken.

Så kledde de ham i en purpurkappe, flettet en tornekrone og satte den på hodet hans.

De begynte å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!»

Og de slo ham i hodet med en stokk og spyttet på ham, knelte ned og tilba ham i hån.

Da de hadde gjort narr av ham, tok de av ham purpurkappen, kledde ham i hans egne klær, og førte ham ut for å korsfeste ham.

Og de tvang en som gikk forbi, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus, som kom fra marken, til å bære hans kors.

Så førte de ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskallestedet.

Og de ga ham vin blandet med myrra å drikke, men han tok ikke imot den.

Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg og kastet lodd om hva hver enkelt skulle ta.

Det var den tredje timen da de korsfestet ham.

Over ham sto det skrevet anklagen mot ham: JØDENES KONGE.

Og sammen med ham korsfestet de to røvere, én på hans høyre side og én på hans venstre.

Og Skriften ble oppfylt, som sier: «Han ble regnet blant lovbrytere.»

De som gikk forbi hånte ham og ristet på hodene sine og sa: «Så, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager!

Frels deg selv, og stig ned fra korset!»

Likeså spottet overprestene ham med de skriftlærde, og de sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse.

La nå Kristus, Israels konge, stige ned fra korset, slik at vi kan se det og tro.» Også de som var korsfestet med ham, hånte ham.

Da den sjette timen var kommet, falt et mørke over hele landet til den niende timen.

Ved den niende timen ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lama sabaktani?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»

Noen av dem som sto der og hørte det, sa: «Se, han roper på Elias.»

En løp da og fylte en svamp med vineddik, satte den på en stokk, ga ham å drikke og sa: «Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned.»

Men Jesus ropte med en høy røst og utåndet.

Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst.

Og da offiseren som sto rett foran ham så at han ropte slik og oppga ånden, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»

Det var også noen kvinner som sto et stykke unna og så på, blant dem Maria Magdalena, Maria mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,

kvinner som hadde fulgt ham og tjent ham mens han var i Galilea, og dessuten mange andre kvinner som hadde dratt opp til Jerusalem med ham.

Da det nå var blitt kveld, og siden det var forberedelsesdagen, altså dagen før sabbaten,

kom Josef fra Arimatea, et fremtredende rådsmedlem som selv ventet på Guds rike. Modig gikk han inn til Pilatus og ba om Jesu legeme.

Pilatus undret seg på om han allerede var død, kalte til seg offiseren og spurte ham om Jesus hadde vært død lenge.

Da han hadde fått dette bekreftet av offiseren, ga han Jesu legeme til Josef.

Han kjøpte fint linklede, tok ham ned og svøpte ham i linkledet, og la ham i en grav som var hogd ut av fjell, og han rullet en stein foran inngangen til graven.

Maria Magdalena og Maria, Joses' mor, så hvor han ble lagt.