1 Nå skjedde det etter dette at Nahasj, kongen over ammonittene, døde, og hans sønn ble konge etter ham.

2 David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte budbringere for å trøste ham angående hans far. Davids menn kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.

3 Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: Tror du at David viser ære til din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke, ødelegge og spionere på landet at hans tjenere har kommet til deg?

4 Da tok Hanun Davids tjenere, barberte dem, og kuttet av deres klær midt på, ved baken, og sendte dem av sted.

5 Noen drog og fortalte David om hvordan mennene var blitt behandlet. Da sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.

6 Da ammonittene innså at de hadde gjort seg selv motbydelige for David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie stridsvogner og ryttere fra Mesopotamia, fra Siria-Ma'aka og fra Soba.

7 Så leide de tretti og to tusen stridsvogner, og kongen av Ma'aka med sitt folk, som kom og slo leir ved Medeba. Ammonittene samlet seg fra sine byer og kom for å kjempe.

8 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren av de sterke krigerne.

9 Ammonittene dro ut og stilte opp til kamp foran byens port, og de kongene som var kommet, var for seg selv ute på marken.

10 Da Joab så at slaget sto mot ham foran og bak, valgte han ut de beste fra Israel og stilte dem opp mot syrierne.

11 Resten av folket overlot han til Abisjai, sin bror, og de stilte opp mot ammonittene.

12 Han sa: Dersom syrierne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg, men hvis ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg hjelpe deg.

13 Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og våre byers skyld, og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.

14 Så dro Joab og folket som var med ham, nærmere til kamp mot syrierne; og de flyktet for ham.

15 Da ammonittene så at syrierne flyktet, flyktet de også for Abisjai, hans bror, og dro inn i byen. Da dro Joab tilbake til Jerusalem.

16 Da syrierne så at de var blitt beseiret av Israel, sendte de bud og hentet syrierne fra området på den andre siden av elven. Sjofak, kommandøren for Hadarezers hær, gikk foran dem.

17 Da dette ble meddelt David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom fram til dem, og stilte opp til kamp mot dem. Så, da David hadde stilt opp til kamp mot syrierne, kjempet de mot ham.

18 Men syrierne flyktet for Israel, og David drepte syv tusen menn som kjempet i stridsvogner, og førti tusen fotsoldater, og han drepte Sjofak, kommandøren for hæren.

19 Da Hadarezers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, inngikk de fred med David og ble hans tjenere; og syrierne hjalp ikke ammonittene mer.