1 Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.

2 Da Jeroboam, sønn av Nebat, som ennå var i Egypt, hørte om det – for han hadde flyktet fra kong Salomos nærvær, og han bodde i Egypt –

3 sendte de bud etter ham. Og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam, og sa:

4 Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå din fars strenge tjeneste og det tunge åket lettere for oss, så vil vi tjene deg.

5 Han sa til dem: Gå bort i tre dager, og kom tilbake til meg. Og folket dro sin vei.

6 Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde tjent for hans far Salomo mens han levde, og spurte: Hva råder dere meg til å svare dette folket?

7 De svarte ham: Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket, tjene dem, svare dem vel, og tale gode ord til dem, vil de tjene deg for alltid.

8 Men han forkastet rådet fra de eldste som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham, og som sto i hans tjeneste.

9 Han spurte dem: Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss lettere?

10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du tale til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.

11 Min far la et tungt åk på dere; jeg vil gjøre deres åk enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.

12 På den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik kongen hadde sagt da han sa: Kom til meg igjen på den tredje dagen.

13 Kongen svarte folket hardt, og forkastet det rådet som de eldre hadde gitt ham.

14 Han talte til dem etter rådet fra de unge mennene, og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge enda mer til deres åk. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.

15 Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.

16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.

17 Men angående Israels barn som bodde i byene i Juda, regjerte Rehabeam over dem.

18 Kong Rehabeam sendte Adoram, som var over tributtet; hele Israel steinet ham til døde. Kong Rehabeam måtte skynde seg opp i vognen sin for å flykte til Jerusalem.

19 Så gjorde Israel opprør mot Davids hus, og slik har det vært til denne dag.

20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham til menigheten og gjorde ham til konge over hele Israel. Det var bare Judas stamme som fulgte Davids hus.

21 Da Rehabeam var kommet til Jerusalem, samlet han hele Judas hus og Benjamins stamme, så mange som hundre og åttitusen utvalgte krigere, for å kjempe mot Israels hus for å bringe kongeriket tilbake til Rehabeam, Salomos sønn.

22 Men Guds ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:

23 Si til Rehabeam, Salomos sønn, konge av Juda, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket:

24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette kommer fra meg. De fulgte derfor Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.

25 Deretter bygde Jeroboam opp Sikem i Efraims fjell, og bodde der. Og derfra dro han ut og bygde opp Pnuel.

26 Jeroboam tenkte i sitt hjerte: Nå skal kongeriket vende tilbake til Davids hus.

27 Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte igjen vende seg til deres herre, Rehabeam, kongen av Juda, og de vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen av Juda.

28 Derfor rådførte kongen seg, laget to gullkalver, og sa til dem: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dine guder som førte deg opp fra Egyptens land.

29 Han plasserte den ene i Betel, og den andre satte han i Dan.

30 Dette ble en synd, for folket gikk for å tilbe foran den ene, og til og med til Dan.

31 Han bygde også et hus for høyder og gjorde prester av folkets laveste, som ikke var av Levis sønner.

32 Jeroboam fastsatte en fest i den åttende måneden, den femtende dagen i måneden, som festen som er i Juda, og han ofret på alteret. Slik gjorde han i Betel, ofret til kalvene han hadde laget. Og han plasserte i Betel prester for høydene han hadde laget.

33 Han ofret på alteret som han hadde laget i Betel den femtende dagen i den åttende måneden, i den måneden han hadde funnet på i sitt eget hjerte. Han innstiftet en fest for Israels barn, og han ofret på alteret og brente røkelse.