1 Amazja var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i tjue-ni år i Jerusalem. Hans mors navn var Jojaddan fra Jerusalem.

2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke med et fullkomment hjerte.

3 Det skjedde, da kongedømmet var etablert for ham, at han drepte tjenerne som hadde drept kongen, hans far.

4 Men han drepte ikke deres barn, men gjorde som det står skrevet i Moseboken, der Herren befaler: Fedrene skal ikke drepes for barnas skyld, heller ikke skal barna drepes for fedrenes skyld, men enhver skal dø for sin egen synd.

5 Dessuten samlet Amazja Juda sammen og satte dem som ledere over tusen og ledere over hundre, i henhold til deres forfedrenes hus, over hele Juda og Benjamin; og han telte dem fra tjue år og oppover, og fant tre hundre tusen utvalgte menn, i stand til å gå i krig, som kunne håndtere spyd og skjold.

6 Han leide også et hundre tusen tapre menn fra Israel for hundre talenter sølv.

7 Men en Guds mann kom til ham og sa: «Konge, la ikke Israels hær gå med deg; for Herren er ikke med Israel, heller ikke med hele Efraims barn.»

8 Men hvis du vil gå, så gjør det, vær sterk for kampen: Gud skal la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og å felle.

9 Og Amazja sa til Guds mann: «Men hva skal vi gjøre med de hundre talenter som jeg har gitt til Israels hær?» Og Guds mann svarte: «Herren er i stand til å gi deg mye mer enn dette.»

10 Da skilte Amazja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å gå hjem igjen. Derfor ble deres sinne kraftig oppildnet mot Juda, og de dro hjem igjen i stor vrede.

11 Og Amazja styrket seg selv, ledet sitt folk og gikk til Saltdalen, og slo ti tusen av Seirs barn.

12 Og ti tusen andre som var igjen i live, lot Judas barn ta til fange, og de førte dem opp til toppen av fjellet og kastet dem ned, så de alle ble knust til småbiter.

13 Men soldatene fra Israel som Amazja hadde sendt hjem, uten å la dem gå med ham i kamp, falt over byene i Juda, fra Samaria til Bet-Horon, slo tre tusen av dem og tok mye bytte.

14 Det skjedde, etter at Amazja kom tilbake fra å ha slått edomittene, at han tok med seg gudenes barn fra Seir, satte dem opp som sine guder, bøyde seg for dem, og brente røkelse til dem.

15 Derfor ble Herrens vrede tent mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?»

16 Det skjedde, mens han talte med ham, at kongen sa til ham: «Er du blitt kongens rådgiver? Slutt med det; hvorfor skal du bli slått?» Da avsto profeten, og sa: «Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.»

17 Da tok Amazja, kongen av Juda, råd, og sendte bud til Joash, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møte ansikt til ansikt.»

18 Og Joash, Israels konge, sendte bud til Amazja, Judas konge, og sa: «Den lille tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon, og sa: ‘Gi din datter til min sønn til ekte’, men det kom et villdyr fra Libanon og tråkket ned tistelen.»

19 Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?

20 Men Amazja ville ikke høre, for det kom fra Gud, for å overgi dem til deres fienders hånd, fordi de søkte etter Edoms guder.

21 Så dro Joash, Israels konge, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, ved Bet Shemesh, som tilhører Juda.

22 Og Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.

23 Og Joash, Israels konge, tok Amazja, Judas konge, sønn av Joash, sønn av Joahaz, ved Bet Shemesh, og førte ham til Jerusalem, og brøt ned Jerusalems mur fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen.

24 Og han tok alt gullet og sølvet, og alle karene som ble funnet i Guds hus med Obed-Edom, og rikdommene i kongens hus, også gislene, og vendte tilbake til Samaria.

25 Og Amazja, Joashs sønn, Judas konge, levde femten år etter Joashs, Joahaz' sønns, Israels konge, død.

26 Nå, de øvrige gjerningene til Amazja, fra først til sist, se, er de ikke skrevet i Judas og Israels kongers bok?

27 Nå, etter den tid da Amazja vendte seg bort fra Herren, laget de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem; og han flyktet til Lakisj; men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.

28 Og de brakte ham på hester, og begravde ham med hans fedre i Judas by.