1 I det tolvte året av Akas, kongen av Juda, begynte Hosea, sønn av Ela, å regjere i Samaria over Israel i ni år.

2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som Israels konger før ham.

3 Mot ham kom Salmanassar, kongen av Assyria; og Hosea ble hans tjener, og ga ham gaver.

4 Men kongen av Assyria oppdaget sammensvergelse hos Hosea; for han hadde sendt budbringere til So, kongen av Egypt, og brakt ingen gave til kongen av Assyria, som han hadde gjort hvert år. Derfor satte kongen av Assyria ham i fangenskap og bandt ham.

5 Så kom kongen av Assyria gjennom hele landet og dro opp til Samaria, og beleiret det i tre år.

6 I det niende året av Hosea inntok kongen av Assyria Samaria, og førte Israel bort til Assyria. De ble plassert i Halah og i Habor ved elven Gozan, og i medernes byer.

7 For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

8 Og de fulgte etter de hedenske folkeslagene, som Herren hadde drevet ut for Israels barn, og fra Israels konger som de hadde gjort.

9 Og Israels barn gjorde i hemmelighet det som var galt mot Herren deres Gud, og de bygde seg høyder overalt i byene, fra vakttårnene til de befestede byene.

10 Og de reiste stenguder og hellige lunder på hver høy høyde og under hvert grønt tre.

11 Der brente de røkelse på alle høydene, som de hedenske folkeslagene som Herren hadde drevet ut før dem, og de gjorde onde handlinger for å vekke Herrens sinne.

12 For de tilba avguder, om hvilke Herren hadde sagt til dem: Dere skal ikke gjøre dette.

13 Men Herren vitnet mot Israel og mot Juda gjennom alle profetene og alle seerne, og sa: Vend dere bort fra deres onde veier, og hold mine bud og forskrifter, i samsvar med hele loven som jeg befalte deres fedre, og som jeg sendte til dere ved mine tjenere profetene.

14 Men de ville ikke høre, men gjorde sine nakker stive, som deres fedre, som ikke trodde på Herren deres Gud.

15 Og de forkastet hans forskrifter, og hans pakt som han hadde gjort med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han vitnet mot dem; og de fulgte tomhet, og ble tomme, og vandret etter de hedenske folkeslagene rundt omkring dem, om hvem Herren hadde sagt at de ikke skulle gjøre som dem.

16 Og de forlot alle Herrens, deres Guds, bud, og laget seg støpte bilder, til og med to kalver, og laget en hellig lund, og tilbad alle himmelens hærskarer, og tjente Baal.

17 De lot også sine sønner og døtre gå gjennom ild, brukte spådomskunster og magi, og solgte seg selv til å gjøre ondt i Herrens øyne for å provosere ham til vrede.

18 Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt åsyn: det var ingen igjen, bortsett fra Juda stamme alene.

19 Også Juda holdt ikke Herrens, deres Guds, bud, men vandret i Israels lover som de hadde laget.

20 Og Herren forkastet hele Israels ætt, og plaget dem, og overga dem i plyndringsmenns hånd, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn.

21 For han rev Israel bort fra Davids hus; og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge, og Jeroboam førte Israel bort fra å følge Herren, og fikk dem til å synde stor synd.

22 For Israels barn fulgte alle Jeroboams synder som han gjorde; de fjernet seg ikke fra dem.

23 Inntil Herren fjernet Israel fra sitt åsyn, som han hadde sagt ved alle sine tjenere, profetene. Så ble Israel ført bort fra sitt eget land til Assyria, hvor de er den dag i dag.

24 Og kongen av Assyria brakte folk fra Babylon, Kuta, Avva, Hamat og Sefarvajim, og plasserte dem i Samarias byer i stedet for Israels barn. Og de tok Samaria i besittelse, og bodde i byene der.

25 Og det skjedde i begynnelsen av deres opphold der, at de ikke fryktet Herren, derfor sendte Herren løver blant dem, som drepte noen av dem.

26 Da talte de til kongen av Assyria og sa: De folkene du har flyttet og plassert i Samarias byer vet ikke hvordan landets Gud skal tilbes. Derfor har han sendt løver blant dem, og se, de dreper dem, fordi de ikke vet hvordan landets Gud skal tilbes.

27 Da befalte kongen av Assyria og sa: Ta med en av prestene som dere har ført bort derfra; la dem gå og bo der, og la ham lære dem hvordan de skal frykte landets Gud.

28 Da kom en av prestene som de hadde ført vekk fra Samaria og bodde i Betel, og lærte dem hvordan de skulle frykte Herren.

29 Likevel laget hver nasjon sine egne guder, og satte dem i husene på høydene som samaritanerne hadde laget, hver nasjon i byene der de bodde.

30 Folket fra Babylon laget Sukkot-Benot, folket fra Kuta laget Nergal, folket fra Hamat laget Asjima,

31 Og avittene laget Nibhaz og Tartak, mens sefarvittene brente sine barn i ild til Adrammelek og Anammelek, Sefarvajims guder.

32 De fryktet også Herren og laget seg prester av den laveste bortenfor dem, som ofret for dem på høydenes hus.

33 De fryktet Herren, men tjente sine egne guder, i samsvar med de hedenske folkeslagene som de hadde ført bort derfra.

34 Til denne dag følger de sin gamle skikk; de frykter ikke Herren, ei heller følger de hans forskrifter eller regler, eller den lov og påbud Herren ga til Jakobs barn, som han kalte Israel.

35 Med dem gjorde Herren en pakt, og befalte dem og sa: Dere skal ikke frykte andre guder, ei heller bøye dere for dem, tjene dem eller ofre til dem.

36 Men Herren, som førte dere opp fra Egypt med stor kraft og utstrakt arm, ham skal dere frykte, og ham skal dere tilbe, og til ham skal dere ofre.

37 De forskrifter, reglene, loven og budet som han skrev til dere, dem skal dere alltid være nøye med å holde, og dere skal ikke frykte andre guder.

38 Og den pakt jeg har gjort med dere skal dere ikke glemme; dere skal heller ikke frykte andre guder.

39 Men Herren deres Gud skal dere frykte, og han skal fri dere fra alle deres fienders hånd.

40 Men de lyttet ikke, og gjorde som de alltid hadde gjort.

41 Så disse nasjonene fryktet Herren, men tjente sine utskårne bilder, både deres barn og deres barnebarn gjorde som fedrene hadde gjort, helt til denne dag.