2 Samuelsbok 1:11
Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var hos ham.
Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var hos ham.
Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker; det gjorde også alle mennene som var med ham.
David grep fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da rev David sine klær i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
Da grep David klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
Deretter grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og alle de som var med ham gjorde det samme.
Da grep David sammen med sine menn sine klær og rev dem i stykker.
Then David took hold of his clothes and tore them, and all the men who were with him did the same.
Da tok David tak i sine klær og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da tog David fat paa sine Klæder og sønderrev dem; det samme (gjorde) ogsaa alle Mændene, som vare hos ham.
Then David took hold on his clothes, and rent them; and likewise all the men that were with him:
Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker; det samme gjorde alle mennene som var med ham.
Then David took hold of his clothes and tore them; and likewise all the men that were with him:
Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det samme gjorde alle mennene som var med ham.
Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da ga David og alle mennene som var med ham etter for bitter sorg;
Then toke Dauid holde of his clothes, and rente them, and so dyd all the me that were with him,
Then Dauid tooke hold on his clothes, & rent them, and likewise al the men that were with him.
Then Dauid toke holde on his clothes, and rent them, and so did all the men that were with him.
¶ Then David took hold on his clothes, and rent them; and likewise all the men that [were] with him:
Then David took hold on his clothes, and tore them; and likewise all the men who were with him:
And David taketh hold on his garments, and rendeth them, and also all the men who `are' with him,
Then David took hold on his clothes, and rent them; and likewise all the men that were with him:
Then David took hold on his clothes, and rent them; and likewise all the men that were with him:
Then David gave way to bitter grief, and so did all the men who were with him:
Then David took hold on his clothes, and tore them; and likewise all the men who were with him.
David then grabbed his own clothes and tore them, as did all the men who were with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Mens de var på vei, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, det er ikke én tilbake.
31Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og kastet seg ned på jorden, og alle hans tjenere sto med sine klær i stykker.
12De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
31David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.
27Da Samuel vendte seg bort for å gå, grep han tak i kanten av kappen hans, og den revnet.
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå fram og slå ham ned. Og han slo ham ihjel.
16David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
4Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner det godt.» Da sto David opp og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.
5Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.
11Da kongen hørte lovens ord, rev han i stykker klærne sine.
9Han sa til meg: Stå over meg, jeg ber deg, og drep meg, for jeg er fylt av angst, og livet er ennå helt i meg.
10Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
30Akia grep den nye kappen han hadde på seg, og rev den i tolv stykker.
4Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt.
4David og folket som var med ham, hevet da sin stemme og gråt, til de ikke lenger hadde styrke til å gråte.
19Da kongen hørte ordene fra loven, rev han i stykker klærne sine.
30Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde striesekk på kroppen.
12David dro og hentet skjellettet til Saul og skjellettet til Jonathan, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Shan, der filisterne hadde hengt dem da filisterne hadde drept Saul på Gilboa.
4David spurte ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.
12En mann fra Benjamin løp fra slagmarken og kom til Sjilo samme dag, med revne klær og jord på hodet.
30David gikk opp langs Oljebergets skråning, og gråt mens han gikk oppover; han hadde hodet dekket og gikk barbent. Alle som var med ham dekket også sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.
24Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær.
25Hvordan er de mektige falt i stridens midte! O Jonatan, du er drept på dine høyder.
36Da han sluttet å tale, kom kongens sønner og begynte å gråte høyt, mens kongen og alle hans tjenere også gråt bittert.
11Da alle i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12sto alle de tapre mennene opp, tok Sauls kropp og kroppene til sønnene hans, og brakte dem til Jabesj. Der begravde de knoklene under eiken i Jabesj og fastet i syv dager.
13David sa til sine menn: Ta på hver sin sverd. Og de tok på hver sin sverd; også David tok på sitt sverd. Om lag fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
14Og David danset med all sin kraft for Herren; og han var kledd i en linne efod.
1Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, og gikk inn i Herrens hus.
12Elisja så det og ropte: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!» Da han ikke så ham lenger, tok han tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
1Det ble meldt til Joab: «Kongen gråter og sørger over Absalom.»
11«Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»
2Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg i ærefrykt.
34Jakob rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie, og sørget over sin sønn i mange dager.
11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12sto alle de tapre mennene opp og gikk hele natten, de tok Sauls kropp og sønnenes hans kropper fra muren i Bet-Sjan, kom tilbake til Jabesj og brente dem der.
41Da gutten var gått, reiste David seg fra plassen ved sør. Han kastet seg ned på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt høyest.
27David var kledd i en kappe av fint lin, og alle leviske bærere av arken, sangerne og Kenanja, sjefen for sangen med sangerne: David hadde også en efod av lin.
1Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
9David slo landet og etterlot verken menn eller kvinner i live, og tok med seg sauene, kyrne, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake til Akisj.
15For da David var i Edom, og Joab, hærføreren, gikk opp for å begrave de drepte, etter at han hadde slått alle menn i Edom,
17Herren har gjort med deg som han talte ved meg: For Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: Trekk sverdet ditt og stikk det gjennom meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg gjennom og mishandle meg. Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.
5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet han seg også på sverdet sitt og døde med ham.
4Budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket dette. Da løftet hele folket sine røster og gråt.
10«Den som kom og fortalte meg at Saul var død, trodde han brakte et godt budskap, men jeg tok fatt på ham og drepte ham i Siklag, til tross for at han tenkte jeg ville gi ham en belønning for nyheten.»
8Da Elisha, gudsmannen, hørte at kongen av Israel hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flerret klærne dine? La ham komme til meg nå, så han kan vite at det finnes en profet i Israel.
4Men kongen dekket til ansiktet sitt og ropte høyt: «Å, min sønn Absalom! Å Absalom, min sønn, min sønn!»
4Derfor tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halvdelen av skjegget, kuttet av deres klær på midten slik at bakdelen ble blottet, og sendte dem bort.