1 David talte opp folket som var med ham og satte høvedsmenn over tusen og hundre.

2 David sendte en tredjedel av folket under ledelse av Joab, en tredjedel under ledelse av Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror, og en tredjedel under ledelse av Ittai fra Gat. Og kongen sa til folket: Jeg vil også gå ut med dere.

3 Men folket svarte: Du skal ikke gå ut; for dersom vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og selv om halvparten av oss dør, bryr de seg ikke om oss. Men du er mer verdt enn ti tusen av oss. Det er derfor bedre at du er til hjelp fra byen.

4 Kongen sa til dem: Det som synes best for dere, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved porten, og alt folket dro ut i grupper på hundre og tusen.

5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: Vis mildhet for min skyld med den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene befaling angående Absalom.

6 Folket dro ut på markene mot Israel, og kampen stod i Efraimskogen.

7 Der falt Israels folk for Davids tjenere, og det ble en stor nedslaktning den dagen; tjue tusen menn.

8 Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk enn sverdet gjorde den dagen.

9 Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på en muldyr, og muldyret kom under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans satte seg fast i eiken, og han ble hengende mellom himmelen og jorden mens muldyret som bar ham, løp videre.

10 En mann så det og fortalte Joab: Se, jeg så Absalom henge i en eik.

11 Joab sa til mannen som hadde fortalt ham dette: Du så ham, hvorfor slo du ham ikke ned der på stedet? Da ville jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.

12 Mannen sa til Joab: Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For i vårt nærvær befalte kongen deg og Abisjai og Ittai at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.

13 Ellers ville jeg satt mitt eget liv i fare, for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha reist deg mot meg.

14 Joab sa: Jeg kan ikke vente slik med deg. Så tok han tre spyd i hånden sin og stakk dem inn i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i eiken.

15 Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo og drepte ham.

16 Joab blåste i hornet, og folket sluttet å forfølge Israel, for Joab holdt dem tilbake.

17 De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen og la en veldig stor haug med steiner over ham. Hele Israel flyktet hver til sine telt.

18 Mens han levde, hadde Absalom reist en søyle for seg selv i Kongedalen, for han sa: Jeg har ingen sønn som kan bevare mitt navn i minnet. Og han kalte søylen etter sitt eget navn, og den kalles fremdeles for Absaloms sted.

19 Ahima'as, sønn av Sadok, sa: La meg løpe nå og bringe kongen budskapet om hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.

20 Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyhetene i dag, men en annen dag kan du gjøre det. I dag skal du ikke bringe nyhetene fordi kongens sønn er død.

21 Joab sa så til etioperen: Gå og fortell kongen hva du har sett. Etioperen bøyde seg for Joab og løp.

22 Ahima'as, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett, la meg også løpe etter etioperen. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap klart?

23 Men han sa: La meg løpe uansett. Og Joab sa: Løp! Så Ahima'as løp forbi slettene og overgikk etioperen.

24 David satt mellom de to portene; vaktmannen steg opp på taket over porten til muren, løftet øynene sine og så en mann løpe alene.

25 Vaktmannen ropte og fortalte kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, har han et budskap. Og han kom nærmere.

26 Vaktmannen så en annen mann løpe, og han ropte til portvakten: Se, enda en mann løper alene! Kongen sa: Også han bringer budskap.

27 Vaktmannen sa: Jeg synes den første løper som Ahima'as, sønn av Sadok. Kongen sa: Det er en god mann og kommer med gode nyheter.

28 Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Og han falt på sitt ansikt til jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.

29 Kongen sa: Er den unge mannen Absalom trygg? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg visste ikke hva det var.

30 Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Så gikk han til side og sto der.

31 Og se, etioperen kom og sa: Nyheter, min herre kongen! For Herren har hevnet deg i dag over alle dem som reiste seg mot deg.

32 Kongen spurte etioperen: Er den unge mannen Absalom trygg? Etioperen svarte: Måtte fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, bli som den unge mannen!

33 Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!