1 David talte til Herren med ordene fra denne sangen den dagen Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd:

2 Han sa: Herren er min klippe, min festning og min redningsmann;

3 Gud er min klippe; jeg vil stole på ham: han er mitt skjold, og hornet av min frelse, min høye borg og min tilflukt, min frelser; du redder meg fra vold.

4 Jeg vil rope til Herren, som er verdig til å prises: slik skal jeg bli frelst fra mine fiender.

5 Da dødens bølger omringet meg, gjorde flodene av ugudelige menn meg redd;

6 Dødsrikets sorger omsluttet meg; dødens snarer hindret meg;

7 I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud: og han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.

8 Da rystet og skalv jorden; himmelens grunnvoller ble satt i bevegelse og ristet, for han var vred.

9 Det steg røyk opp fra hans nesebor, og ild fortærte fra hans munn: glør ble antent av den.

10 Han bøyde også himmelen og kom ned; mørket var under hans føtter.

11 Han red på en kjerub og fløy; han ble sett på vindenes vinger.

12 Han gjorde mørket til sitt telt rundt seg, samlede vannmasser og tette skyer på himmelen.

13 Fra glansen foran ham ble ildens glør antent.

14 Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste lød sin røst.

15 Han sendte ut piler og spredte fienden; lynet skapte forvirring blant dem.

16 Havets kanaler ble synlige, verdens grunnvoller ble blottstilt, ved Herrens trussel, ved ånden fra hans nesebor.

17 Han sendte fra oven, grep meg; han drog meg ut av mange vannmasser;

18 Han befridde meg fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg: for de var for sterke for meg.

19 De overfalt meg på min trengsels dag: men Herren var min støtte.

20 Han førte meg også ut på en åpen plass; han reddet meg fordi han hadde behag i meg.

21 Herren belønnet meg etter min rettferdighet; etter renheten i mine hender gjengjeldte han meg.

22 For jeg har holdt Herrens veier og har ikke urettferdig veket fra min Gud.

23 For alle hans dommer var for meg; og jeg vek ikke fra hans lover.

24 Jeg var også klanderfri for ham og har holdt meg borte fra min synd.

25 Derfor har Herren gjengjeldt meg etter min rettferdighet, etter min renhets grad i hans øyne.

26 For den barmhjertige vil du vise barmhjertighet, og med den oppriktige mann vil du vise deg oppriktig.

27 Med den rene vil du vise deg ren; og med den forvridde vil du vise deg motvillig.

28 Og de undertrykte skal du frelse: men dine øyne er mot de stolte, for å kaste dem ned.

29 For du er min lampe, Herre: og Herren vil lyse opp mitt mørke.

30 For ved deg har jeg stormet en tropp: ved min Gud har jeg sprunget over en mur.

31 For Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er prøvet: han er et skjold for alle som stoler på ham.

32 For hvem er Gud, uten Herren? Og hvem er en klippe, uten vår Gud?

33 Gud er min styrke og kraft: og han gjør min vei fullkommen.

34 Han gjør mine føtter som hindenes; han setter meg på mine høye steder.

35 Han lærer mine hender å kjempe; slik at en bue av stål er brutt av mine armer.

36 Du har også gitt meg ditt frelses skjold: og din mildhet har gjort meg stor.

37 Du har utvidet mine steg under meg; slik at mine føtter ikke gled.

38 Jeg har forfulgt mine fiender og utryddet dem; og vendte ikke tilbake før jeg hadde ødelagt dem.

39 Jeg har utryddet dem og skadet dem, så de ikke kunne reise seg: de falt under mine føtter.

40 For du har ombeltet meg med styrke til kamp: de som reiste seg mot meg, har du lagt under meg.

41 Du har også gitt meg mine fienders nakker, så jeg kunne ødelegge dem som hater meg.

42 De så, men det var ingen som kunne redde; selv til Herren, men han svarte dem ikke.

43 Deretter knuste jeg dem som støvet på jorden; jeg tråkket dem som gatenes skitt, og spredte dem.

44 Du har også befridd meg fra stridigheter blant mitt folk, du har beholdt meg som lederen for hedningene: et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.

45 Fremmede skal underkaste seg meg: så snart de hører, skal de lyde meg.

46 Fremmede skal smelte bort, og de skal frykte fra sine skjulte steder.

47 Herren lever; og velsignet være min klippe; og opphøyet være Gud, klippen til min frelse.

48 Det er Gud som tar hevn for meg, og som legger folk under meg,

49 Og som fører meg ut fra mine fiender: du har også løftet meg høyt over dem som reiste seg mot meg: du har befridd meg fra den voldelige mann.

50 Derfor vil jeg gi takk til deg, Herre, blant hedningene, og jeg vil synge lovsanger til ditt navn.

51 Han er frelsens tårn for sin konge: og viser barmhjertighet mot sin salvede, mot David og hans ætt for alltid.