1 Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
2 Også tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: Du skal være gjeter for mitt folk Israel, og du skal være en høvding over Israel.
3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. Og de salvet David til konge over Israel.
4 David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år.
5 I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år over hele Israel og Juda.
6 Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der i landet. De sa til David: Du kommer ikke her inn uten at du fjerner de blinde og de halte, for de tenkte: David kan ikke komme inn her.
7 Likevel inntok David Sions borg, det vil si Davids by.
8 På den dagen sa David: Den som beseirer jebusittene og når opp til vannrenna, skal være høvding og anfører. Derfor sier de: De blinde og de halte skal ikke komme inn i huset.
9 Så bosatte David seg i borgen og kalte den Davids by. Og David bygde rundt omkring fra Millo og innover.
10 David ble stadig sterkere, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
11 Hiram, kongen av Tyrus, sendte budbringere til David, samt sedertre, tømmermenn og steinhuggere, og de bygde et hus for David.
12 David skjønte at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyet hans rike for sitt folk Israels skyld.
13 David tok seg flere medhustruer og koner fra Jerusalem etter at han hadde kommet fra Hebron, og det ble enda flere sønner og døtre født til David.
14 Dette er navnene på de som ble født til ham i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan og Salomo,
15 Ibhar, Elisjua, Nefeg og Jafia,
16 Elisjama, Eliada og Elifelet.
17 Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, kom alle filisterne opp for å lete etter David. Da David fikk høre om det, gikk han ned til borgen.
18 Filisterne kom og spredte seg i Refa'im-dalen.
19 David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren svarte David: Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd.
20 David kom til Ba'al-Perasim, og der slo han dem. Han sa: Herren har brutt gjennom mine fiender foran meg, som vann bryter gjennom. Derfor kalte han stedet Ba'al-Perasim.
21 Der lot de fra seg sine avguder, og David og hans menn brente dem opp.
22 Filisterne kom opp enda en gang og spredte seg i Refa'im-dalen.
23 Da David spurte Herren, sa han: Du skal ikke gå rett opp mot dem, men gå rundt bak dem og kom over dem foran morbærtrærne.
24 Når du hører lyden av skritt i toppen av morbærtrærne, da skal du skynde deg, for da går Herren foran deg for å slå filisternes hær.
25 David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til du kommer til Gaser.