1 Mens de talte til folket, kom prestene, tempelvaktenes kaptein og saddukeerne over dem,

2 opprørte over at de lærte folket og forkynte oppstandelse fra de døde i Jesu navn.

3 De grep dem derfor og satte dem i varetekt til neste dag, for det var allerede kveld.

4 Men mange av dem som hadde hørt ordet, trodde, og tallet på mennene kom opp i omkring fem tusen.

5 Neste dag samlet deres rådsherrer, eldste og skriftlærde seg i Jerusalem,

6 og også ypperstepresten Annas var der, samt Kaifas, Johannes, Aleksander og så mange som hørte til yppersteprestens slekt.

7 Da de hadde stilt dem midt iblant seg, spurte de: «Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?»

8 Da svarte Peter, fylt av Den Hellige Ånd: «Dere som er ledere for folket og Israels eldste!

9 Når vi i dag blir forhørt på grunn av en god gjerning gjort mot den syke mannen, hvordan han er blitt helbredet,

10 så skal dere alle, og hele Israels folk, vite klart at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, men som Gud oppreiste fra de døde — ved ham står denne mannen frisk foran dere.

11 Denne er stenen som ble forkastet av dere byggmestere, men som har blitt hovedhjørnesteinen.

12 Og det er heller ikke frelse i noen annen, for det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.»

13 Da de så Peters og Johannes' frimodighet og skjønte at de var ulærde og enkle menn, undret de seg; og de kjente dem igjen, og visste at de hadde vært sammen med Jesus.

14 De så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, og kunne ikke motsi det.

15 Men da de hadde befalt dem å gå ut av rådssalen, rådslo de med hverandre og sa:

16 «Hva skal vi gjøre med disse mennene? Et åpenbart mirakel har skjedd gjennom dem, tydelig for alle Jerusalems innbyggere, og vi kan ikke fornekte det.

17 For at dette ikke skal spre seg ytterligere blant folket, må vi strengt advare dem om at de ikke lenger får tale til noen i dette navnet.»

18 De kalte dem så inn igjen og forbød dem strengt å tale eller undervise i Jesu navn.

19 Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Avgjør selv om det er rett overfor Gud å høre mer på dere enn på Gud.

20 For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»

21 Etter at de hadde truet dem enda mer, lot de dem gå; for de fant ikke hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.

22 For mannen som dette helbredelsesmiraklet var skjedd med, var over førti år gammel.

23 Da de var blitt løslatt, gikk de tilbake til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

24 Da de hørte dette, løftet de enstemmig røsten til Gud og sa: «Herre, du er Gud som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,

25 du som gjennom din tjener Davids munn har sagt: Hvorfor raser hedningene og legger folkene fåfengte planer?

26 Jordens konger stilte seg opp, og herskerne samlet seg mot Herren og mot hans Messias.

27 For i sannhet har de i denne byen samlet seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningene og Israels folk,

28 for å gjøre alt det som din hånd og ditt råd på forhånd hadde bestemt skulle skje.

29 Se nå på deres trusler, Herre, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,

30 idet du rekker ut din hånd til å helbrede, og tegn og under skjer ved navnet til din hellige tjener Jesus.»

31 Da de hadde bedt, ristet stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.

32 Hele flokken av de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen betraktet det han eide som sitt eget, men de hadde alt felles.

33 Med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.

34 Og det var ingen blant dem som led nød. For alle som eide jord eller hus, solgte disse og kom med det de fikk for salget,

35 og la pengene ned for apostlenes føtter. Og det ble delt ut til enhver etter hans behov.

36 Joses, en levitt fra Kypros som apostlene kalte Barnabas (det betyr «trøstens sønn»),

37 solgte en åker han hadde, kom med pengene og la dem ned for apostlenes føtter.