1 Hør dette ordet som jeg bærer mot dere, en klagesang, Israels hus.

2 Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.

3 For slik sier Herren Gud: Byen som sender ut tusen, skal ha hundre igjen, og den som sender ut hundre, skal ha ti igjen, til Israels hus.

4 For slik sier Herren til Israels hus: Søk meg, så skal dere leve.

5 Men søk ikke Betel, gå ikke inn i Gilgal, og dra ikke til Beersheba, for Gilgal skal sikkert gå i fangenskap, og Betel skal bli til intet.

6 Søk Herren, så skal dere leve, for at han ikke skal bryte løs som en ild i Josefs hus og fortære det, uten at det finnes noen til å slokke det i Betel.

7 Dere som forvandler rett til malurt og lar rettferdighet ligge på jorden,

8 Søk ham som skapte de syv stjerner og Orion, som forvandler dødens skygge til morgen og gjør dagen mørk som natt; som kaller frem vannene i havet og heller dem ut over jordens flate: Herren er hans navn.

9 Han styrker den herjede mot den sterke, så den herjede kommer mot festningen.

10 De hater den som irettesetter i porten, og de avskyr den som taler rett.

11 Derfor, siden dere tråkker på den fattige, og tar fra ham hveteavgifter, har dere bygd hus av hugget stein, men skal ikke bo i dem; dere har plantet behagelige vinmarker, men skal ikke drikke vin fra dem.

12 For jeg kjenner deres mange overtredelser og deres mektige synder: de undertrykker den rettferdige, tar imot bestikkelser, og de avsetter den fattige fra retten i porten.

13 Derfor skal den kloke tie i den tid, for det er en ond tid.

14 Søk det gode, og ikke det onde, så dere kan leve; og så Herren, hærskarenes Gud, skal være med dere, slik dere har sagt.

15 Hat det onde, og elsk det gode, og sett rettferdighet i porten: kanskje Herren, hærskarenes Gud, vil være nådig mot levningen av Josef.

16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: Klagerop skal høres i alle gater; og de skal si i alle veier: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.

17 Og i alle vinmarker skal det være klagerop, for jeg vil gå gjennom blant dere, sier Herren.

18 Ve dem som lengter etter Herrens dag! Hva skal den være for dere? Herrens dag er mørke, ikke lys.

19 Som om en mann flyktet fra en løve og en bjørn møtte ham, eller gikk inn i huset og støttet hånden mot veggen, og en slange bet ham.

20 Skal ikke Herrens dag være mørke, ikke lys? Ja, veldig mørk, uten lysglimt i den.

21 Jeg hater, jeg avskyr deres festdager, og jeg vil ikke lukte på deres høytidssamlinger.

22 Selv om dere bringer meg brennoffer og grødeoffer, vil jeg ikke akseptere dem; og fredsofferet av deres fete dyr vil jeg ikke ha for øye.

23 Ta bort fra meg lyden av dine sanger, for jeg vil ikke høre klangen av dine harper.

24 Men la retten strømme som vann, og rettferdigheten som en mektig elv.

25 Har dere brakt meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?

26 Men dere bar deres konges telt og bilder, Molochs og Kijuns stjerne, deres gud, som dere laget for dere selv.

27 Derfor vil jeg føre dere i fangenskap bortom Damaskus, sier Herren, hvis navn er Hærskarenes Gud.