1 Når en mann har tatt en kvinne til ekte og giftet seg med henne, og det skjer at hun ikke lenger finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe uanstendig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev, gi det i hennes hånd og sende henne bort fra sitt hus.

2 Og når hun har forlatt hans hus, kan hun bli en annen manns kone.

3 Og hvis den andre mannen ikke liker henne, og skriver et skilsmissebrev til henne og gir det i hennes hånd og sender henne bort fra sitt hus, eller hvis den andre mannen som tok henne til ekte, dør,

4 da kan ikke hennes første mann, som sendte henne bort, ta henne tilbake til kone etter at hun er blitt uren; for det er en styggedom for Herren, og du skal ikke føre synd over landet som Herren din Gud gir deg som arv.

5 Når en mann har tatt seg en ny kone, skal han ikke gå ut i krig eller pålegges noen oppgave. Han skal være fri til å bli hjemme ett år og glede sin kone som han har tatt.

6 Ingen skal ta den nederste eller øverste kvernsteinen som pant, for det er å ta livsgrunnlaget som pant.

7 Hvis en mann blir funnet i å stjele noen av sine brødre blant Israels barn og gjør ham til slave eller selger ham, da skal tyven dø; slik skal du rydde ut det onde blant dere.

8 Vær nøye med hudsykdommen, og sørg for å følge nøye etter alt det prestene, levittene, lærer deg, slik som jeg har befalt dem. Dere skal sørge for å gjøre som de sier.

9 Husk hva Herren din Gud gjorde mot Miriam på veien da dere kom ut av Egypt.

10 Når du gir noe i lån til din bror, skal du ikke gå inn i hans hus for å ta pant.

11 Du skal stå utenfor, og mannen som du gir lån til, skal komme ut med pantet til deg.

12 Og hvis mannen er fattig, skal du ikke sove med pantet hans.

13 I alle tilfeller skal du gi ham tilbake pantet ved solnedgang, så han kan sove i sin egen kappe og velsigne deg, og det skal være rettferdig for deg for Herren din Gud.

14 Du skal ikke undertrykke en leiekar som er fattig og trengende, enten han er en av dine brødre eller en av innflytterne i ditt land innenfor dine porter.

15 Du skal betale ham hans lønn på dagen, og solen skal ikke gå ned over det; for han er fattig og setter sitt håp til det, så han ikke skriker til Herren mot deg, og det blir synd for deg.

16 Fedrene skal ikke dø for barnas skyld, og barna skal ikke dø for fedrenes skyld. Hver skal dø for sin egen synd.

17 Du skal ikke forvrenge rettferdigheten til innflytteren eller den farløse, og du må ikke ta en enkes kappe som pant.

18 Men du skal huske at du selv var en slave i Egypt, og Herren din Gud fridde deg ut derfra, derfor befaler jeg deg å gjøre dette.

19 Når du høster inn din avling på marken, og du har glemt et kornbånd der, skal du ikke gå tilbake for å hente det. Det skal være for innflytteren, den farløse og enken, slik at Herren din Gud kan velsigne deg i alt ditt arbeid.

20 Når du slår av dine oliven, skal du ikke gå over grenene igjen. Det skal være for innflytteren, den farløse og enken.

21 Når du plukker druene i din vingård, skal du ikke plukke druene etterpå. Det skal være for innflytteren, den farløse og enken.

22 Og du skal huske at du var en slave i Egypt. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.