2 Mosebok 16:24
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde sagt. Det stinket ikke, og det var ikke mark i det.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det kom ikke mark i det.
De satte det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det var ikke mark i det.
Så la de det til side til morgendagen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt og det var ingen mark i det.
Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
Og de la det bort til morgenen, slik som Moses hadde befalt; og det stank ikke, verken var det noen larve i det.
De la det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt; og det stinket ikke, og det var ingen ormer i det.
Så la de det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ikke makk i det.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
De oppbevarte det til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke og var ikke rammet av ormer.
Så la de det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og ingen mark var i det.
So they saved it until morning as Moses commanded, and it did not stink or have maggots in it.
De la det til side til morgenen, slik Moses befalte, og det luktet ikke ille, og det var ingen mark i det.
Og de lode det ligge indtil Morgenen, saasom Mose befalede; og det lugtede ikke ilde, og der var ikke Orm i det.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not stink, neither was there any worm therein.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
So they laid it up till the morning, as Moses commanded, and it did not stink, nor were there any worms in it.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det ble ikke ødelagt, og det var ingen mark i det.
Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ingen makk i det.
De la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt og var ikke ormer i det.
Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde sagt: og det luktet ikke, og det var ingen makk i det.
And they layde it vp till the mornynge as Moses bad ad it stake not nether was there any wormes theri
And they let it remayne tyll the morow, as Moses commaunded. Then stanke it not, nether was there eny worme therin.
And they laied it vp till the morning, as Moses bade, and it stanke not, neyther was there any worme therein.
And they layed it vp till the morning as Moyses bad: and it did not corrupt, neyther bred there any worme therein.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not stink, neither was there any worm therein.
They laid it up until the morning, as Moses asked, and it didn't become foul, neither was there any worm in it.
And they let it rest until the morning, as Moses hath commanded, and it hath not stank, and a worm hath not been in it.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not become foul, neither was there any worm therein.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not become foul, neither was there any worm therein.
And they kept it till the morning as Moses had said: and no smell came from it, and it had no worms.
They laid it up until the morning, as Moses asked, and it didn't become foul, neither was there any worm in it.
So they put it aside until the morning, just as Moses had commanded, and it did not stink, nor were there any worms in it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da de målte det med en omer, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke; de samlet hver etter sitt behov.
19Moses sa: Ingen må la noe være igjen til morgenen.
20Men de hørte ikke på Moses, og noen lot noe være igjen til morgenen, og det ble fullt av mark og stinket. Moses ble sint på dem.
21De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver, og hele menighetens ledere kom og fortalte Moses.
23Han sa til dem: Dette er hva Herren har sagt: I morgen er hviledagen, den hellige sabbat for Herren. Bak det som skal bakes, og kok det som skal kokes, og legg det som blir til overs, til side for å holdes til morgenen.
25Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren; i dag finner dere det ikke på marken.
26Seks dager skal dere samle det, men på den sjuende dagen, sabbaten, vil det ikke være noe å finne.
27Det hendte at noen av folket gikk ut på den sjuende dagen for å samle, men de fant ikke noe.
28Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?
29Se, Herren har gitt dere sabbaten, derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hver på sitt sted; ingen må gå ut av sitt sted på den sjuende dagen.
30Så hvilte folket på den sjuende dagen.
31Israels hus kalte det Manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som vafler med honning.
32Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.
33Moses sa til Aron: Ta en krukke, fyll en omer med manna i den, og legg den framfor Herren for å oppbevares gjennom generasjonene.
34Som Herren befalte Moses, slik la Aron det framfor vitnesbyrdet, for å oppbevares.
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et land bebodd; de spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la brød regne fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en bestem mengde hver dag, for å prøve om de vil følge min lov eller ikke.
5På den sjette dagen skal de forberede det de tar inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler til daglig.
10Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne.
13Om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
14Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er hva Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, i henhold til antallet av dere; ta hver for dem som er i teltene sine.
3Du skal ikke spise syret brød med det; i syv dager skal du spise usyret brød, nødens brød, for du dro ut av Egyptens land i hast, slik at du kan huske den dagen du dro ut av Egyptens land alle ditt livs dager.
4Og det skal ikke finnes syret brød hos deg i hele ditt område i syv dager; og heller ikke skal noe av kjøttet som du ofret den første dagen om kvelden bli igjen over natten til morgenen.
34Hvis noe av innvielseskjøttet eller brødet blir igjen til morgenen, skal det brennes med ild. Det skal ikke bli spist, for det er hellig.
30Den samme dagen skal det spises; dere skal ikke la noe bli igjen til i morgen: Jeg er Herren.
12De skal ikke la noe være igjen til morgenen, og de skal ikke bryte noen bein av den: i samsvar med alle forskriftene for påsken skal de feire den.
8Folket gikk omkring og samlet det, malte det i kverner eller knuste det i mortere, kokte det i gryter og lagde kaker av det. Smaken var som smaken av frisk olje.
9Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
32Og det som er igjen av kjøttet og brødet, skal dere brenne opp med ild.
26Herren talte til Moses og sa,
32Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele den neste dagen, og de samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homere, og de bredte dem ut for seg selv rundt leiren.
8Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
11Herren talte til Moses og sa:
34Folket tok med seg deigen før den var tilberedt, deres baketrau var bundet opp i klærne på skuldrene deres.
3Og Moses sa til folket: Husk denne dagen, da dere dro ut fra Egypt, fra trellehusets tid, for med sterk hånd førte Herren dere ut fra dette stedet. Det skal ikke spises surdeigsbrød.
23Og han la brødet i orden på det for Herrens åsyn, som Herren hadde befalt Moses.
18Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
24Og Herren talte til Moses og sa:
16Og resten derav skal Aron og hans sønner ete: det skal etes med usyret brød på det hellige sted; i forgården til møteteltet skal de ete det.
17Det skal ikke bakes med surdeig. Jeg har gitt det til dem som deres del av mine ildofre; det er høyhellig, som syndofferet og som skyldofferet.
16Moses sa til Korah: Du og hele din flokk skal stille dere foran Herren i morgen, du, og de, og Aron.
14De samlet dem sammen i hauger, og landet stinket.
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
39De bakte usyret brød av deigen de hadde tatt med seg fra Egypt, for den var ikke syret. De ble drevet ut av Egypt og kunne ikke vente, og de hadde heller ikke forberedt seg med mat.
25Du skal ikke ofre blodet fra mitt offer sammen med syret brød, og heller ikke skal offeret fra påskehøytiden bli liggende til morgenen.
13Og Herren talte til Moses og sa,
25Og Herren talte til Moses og sa,