1 Mosebok 29:14
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob ble hos ham i en måned.
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob ble hos ham i en måned.
Da sa Laban til ham: Du er virkelig mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
Laban sa til ham: «Du er sannelig mitt eget kjøtt og blod.» Jakob ble hos ham en måneds tid.
Laban sa til ham: Du er jo mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
Laban sa til ham: Du er virkelig mine bein og mitt kjøtt. Og han ble hos ham en måneds tid.
Laban sa til ham: "Sannelig, du er mitt eget kjøtt og bein." Og han ble hos ham i en måneds tid.
Og Laban sa til ham: Sannelig, du er mitt kjøtt og blod. Og han ble hos ham i en måned.
Laban sa til ham: Du er virkelig kjøtt og blod av meg. Jakob ble hos Laban i en måned.
Da sa Laban til ham: 'Sannelig, du er mitt eget kjøtt og blod.' Og han ble hos ham i en måned.
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob ble hos ham i en måned.
Laban sa til ham: «Du er virkelig mitt eget blod og kjøtt.» Og han bodde hos ham i en måned.
Laban sa til ham: «Ja, du er sannelig av mitt kjøtt og blod.» Han ble hos ham en måneds tid.
Then Laban said to him, 'Surely you are my own flesh and blood.' Jacob stayed with him for a month.
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob bodde hos ham i en måned.
Da sagde Laban til ham: Sandeligen, du er mit Been og mit Kjød; og han blev hos ham en Maaneds Tid.
And Laban said to him, Surely thou art my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
Laban sa til ham: Sannelig, du er mitt eget kjøtt og blod! Og han ble hos ham i en måned.
And Laban said to him, Surely you are my bone and my flesh. And he stayed with him for a month.
Laban sa til ham: "Du er jo virkelig av mitt kjøtt og bein." Og han bodde hos ham i en måned.
Laban sa til ham: 'Du er virkelig mitt kjøtt og blod.' Og han ble hos ham i en hel måned.
Laban sa til ham: Du er virkelig av mitt kjøtt og blod. Og han ble hos ham i en måneds tid.
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob bodde hos ham i en måned.
And the Laba sayde: well thou art my bone and my flesh. Abyde with me the space of a moneth.
The sayde Laban vnto him: Wel, thou art my bone and my flesh. Abyde with me a moneth longe.
To whome Laban sayd, Well, thou art my bone and my flesh; he abode with him the space of a moneth.
To whom Laban sayde: Well, thou art my bone & my fleshe. And he abode with hym the space of a moneth.
And Laban said to him, Surely thou [art] my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
Laban said to him, Surely you are my bone and my flesh. He lived with him for a month.
and Laban saith to him, `Only my bone and my flesh `art' thou;' and he dwelleth with him a month of days.
And Laban said to him, Surely thou art my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
And Laban said to him, Surely thou art my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
And Laban said to him, Truly, you are my bone and my flesh. And he kept Jacob with him for the space of a month.
Laban said to him, "Surely you are my bone and my flesh." He lived with him for a month.
Then Laban said to him,“You are indeed my own flesh and blood.” So Jacob stayed with him for a month.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da Jakob så Rakel, datteren til Laban, hans mors bror, og Labans sauer, gikk han bort og rullet steinen fra brønnåpningen og ga Labans flokk vann.
11Jakob kysset Rakel, brast i gråt og løftet stemmen.
12Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning, Rebekkas sønn, og hun løp og fortalte det til faren.
13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søstersønn, løp han for å møte ham, omfavnet ham, kysset ham og tok ham med til huset sitt. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
15Laban sa til Jakob: «Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg gratis? Si meg hva du vil ha i lønn.»
16Laban hadde to døtre; den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.»
20Jakob tjente i syv år for Rakel, men det virket som bare noen få dager for ham på grunn av den kjærligheten han hadde til henne.
21Så sa Jakob til Laban: «Gi meg min kone, for min tid er fullført, så jeg kan få hennes hånd.»
22Laban samlet alle mennene på stedet og holdt et gjestebud.
27Da sa Laban til ham: Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli; for jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
28Og han sa: Bestem hva du vil ha i lønn, og jeg vil gi det.
29Så sa han til ham: Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det med meg.
25Da det ble morgen, se, det var Lea. Jakob sa til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Har jeg ikke tjent deg for Rakel? Hvorfor har du lurt meg?»
26Laban svarte: «Det er ikke skikken her å gi den yngre bort før den førstefødte.»
27Fullfør denne ukens feiring sammen med henne, så skal vi gi deg den andre også for den tjenesten du skal utføre for meg i syv nye år.»
28Jakob gjorde som han hadde sagt, og fullførte sin uke med Lea. Så ga Laban ham Rakel til kone også.
25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet, og Laban og hans slektninger slo også opp sine telt på Gileads fjell.
26Og Laban sa til Jakob: 'Hva har du gjort, siden du stjal deg bort fra meg og tok mine døtre som fanger med sverdet?'
42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min lidelse og mine henders arbeid, og refset deg i natt.
43Laban svarte og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne flokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for barna deres som de har født?'
44Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg; og la den være et vitne mellom meg og deg.'
34Laban svarte: La det være som du sier.
36Han lot det være en reise på tre dager mellom seg og Jacob. Og Jacob voktet resten av Labans buskap.
2Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke som før overfor ham.
3Og Herren sa til Jakob: 'Vend tilbake til dine fedres land og til dine slektninger, og Jeg vil være med deg.'
5Han spurte dem: «Kjenner dere Laban, Nahors sønn?» Og de sa: «Ja, vi kjenner ham.»
36Da ble Jakob sint og klandret Laban. Han svarte og sa til Laban: 'Hva er min overtredelse? Hva er min synd siden du har forfulgt meg så brennende?'
44Bli der en tid, til din brors raseri har lagt seg.
51Og Laban sa til Jakob: 'Se denne haugen, og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg;'
30Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
30Jakob gikk inn også til Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea, og tjente hos Laban i syv nye år.