1 Mosebok 44:10
Og han sa: La det bli som dere sier; den som koppen blir funnet hos, skal være min slave, men dere andre skal være skyldfri.
Og han sa: La det bli som dere sier; den som koppen blir funnet hos, skal være min slave, men dere andre skal være skyldfri.
Han sa: Nå skal det også være som dere sier: Den hos hvem det blir funnet, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.
Han sa: Ja vel, som dere har sagt: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal gå fri.
Han svarte: «Det skal være som dere sier: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.»
Han svarte: «Det skal skje som dere har sagt. Den hos hvem det blir funnet, skal være min slave, men dere andre skal gå fri.»
Og han sa: La det nå også skje etter deres ord: han som det finnes hos, skal være min slave; men dere skal være uten skyld.
Og han sa: La det bli som dere sier: Den mannen som koppen er funnet hos, skal være min tjener; men dere skal være uskyldige.
Og han sa: La det være som dere sier; den som blir funnet med koppen, skal bli min slave, og dere andre skal være fri.
Han sa: 'La det nå være som dere har sagt: Den som blir funnet med det, skal bli min slave, men dere andre skal være frie.'
Og han sa: La det bli som dere sier; den som koppen blir funnet hos, skal være min slave, men dere andre skal være skyldfri.
Han sa: 'La det være slik som deres ord sier: Den mannen hos hvem de blir funnet, skal være min tjener, og dere skal være uten anklage.'
Og han sa: Må det være som dere har sagt, den det finnes hos, skal være min slave, men dere andre skal være uskyldige.
The steward replied, "Let it be as you say: whoever is found with it will become my slave, and the rest of you will be innocent."
Han svarte: La det nå bli som dere har sagt. Den hos hvem det blir funnet, skal være min slave; dere andre skal være uten skyld.
Og han sagde: Ja nu, det skal saa være, efter eders Ord; hos hvilken den findes, han skal være min Tjener, og I skulle være frie.
And he said, Now also let it be according unto your words: he with whom it is found shall be my servant; and ye shall be blameless.
Og han sa: La det være som dere sier; den som koppen finnes hos, skal være min slave, og dere andre skal være uskyldige.
And he said, Now also let it be according to your words: the one with whom it is found shall be my servant; and you shall be blameless.
Han sa: "La det da være som dere sier: Den hos hvem det finnes, skal være min trell, men dere skal være uskyldige."
Husholdersken sa: 'La det være som dere sier: Den som koppen finnes hos, skal bli min tjener, og dere andre skal være fri.'
Han svarte: La det være som dere har sagt: Den som det finnes hos, skal bli min tjener, og dere andre skal være skyldfri.
Og han sa: La det være som dere sier: den i hvis sekk det blir funnet, skal bli min tjener, og dere vil ikke være ansvarlige.
And he said, Now also let it be according unto your words: he with whom it is found shall be my bondman; and ye shall be blameless.
And he sayde: Now therfore acordynge vnto youre woordes he with whom it is found shalbe my seruaunte: but ye shalbe harmelesse.
He sayde: let it so be, as ye haue spoken. Loke by whom it shall be founde, let him be my seruaunt, but ye shalbe harmlesse.
And he said, Now then let it be according vnto your wordes: he with whome it is found, shal be my seruant, and ye shalbe blamelesse.
And he said, Nowe also let it be according vnto your wordes: he with whom it is founde, shalbe my seruaunt, and ye shalbe blamelesse.
And he said, Now also [let] it [be] according unto your words: he with whom it is found shall be my servant; and ye shall be blameless.
He said, "Now also let it be according to your words: he with whom it is found will be my bondservant; and you will be blameless."
And he saith, `Now, also, according to your words, so it `is'; he with whom it is found becometh my servant, and ye are acquitted;'
And he said, Now also let it be according unto your words: he with whom it is found shall be my bondman; and ye shall be blameless.
And he said, Now also let it be according unto your words: he with whom it is found shall be my bondman; and ye shall be blameless.
And he said, Let it be as you say: he in whose bag it is seen will become my servant; and you will not be responsible.
He said, "Now also let it be according to your words: he with whom it is found will be my bondservant; and you will be blameless."
He replied,“You have suggested your own punishment! The one who has it will become my slave, but the rest of you will go free.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og han tok dem igjen og talte til dem disse samme ordene.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:
8Se, pengene som vi fant i sekkens munn, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9Den som det blir funnet hos blant dine tjenere, la ham dø, og vi andre vil være din herres slaver.
15Og Josef sa til dem: Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan tyde varsler?
16Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Eller hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet ut din tjeners misgjerning: Se, vi er din herres tjenere, både vi og han som koppen ble funnet hos.
17Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Den mannen som koppen ble funnet hos, skal være min slave; men dere andre, dra opp i fred til deres far.
18Da nærmet Juda seg ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
11Så skyndte de seg å ta ned hver sin sekk til jorden og åpnet hver sin sekk.
12Og han lette, begynte med den eldste og sluttet med den yngste, og koppen ble funnet i Benjamins sekk.
29Og hvis dere også tar denne fra meg, og det skjer en ulykke med ham, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i graven.
30Og nå, når jeg kommer tilbake til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er uløselig knyttet til guttens liv,
31vil det skje at når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjeners, vår fars, grå hår med sorg ned i graven.
32For din tjener ble hos min far som en garantist for gutten, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden foran min far for alltid.
33La derfor nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som en slave hos min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
1Og han befalte sin husholder og sa: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen av sekken deres.
2Og legg min kopp, sølvkoppen, i munningen av den yngstes sekk, sammen med pengene for kornet hans. Og han gjorde som Josef hadde sagt.
9Jeg stiller meg som sikkerhet for ham; fra min hånd skal du kreve ham: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og setter ham foran deg, da skal jeg bære skylden for alltid.
25De sa: Du har reddet våre liv! Måtte vi finne gunst i din herrens øyne, og vi skal være faraos tjenere.
19Hvis dere er ærlige mennesker, så la en av brødrene deres bli igjen i fengslet. Dere andre skal dra og bringe korn for hungersnøden i hjemmene deres.
20Men dere skal ta den yngste broren med til meg, slik at ordene deres beviser sannheten, og dere ikke skal dø. Og de gjorde slik.
40Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: "Så skal din dom være. Du har selv avgjort det."
19Det skal være slik at hvis noen går ut av dørene i ditt hus og ut på gaten, skal hans blod være på hans eget hode, og vi er uskyldige. Men enhver som er med deg i huset, hans blod skal være på vårt hode hvis noen hånd kommer over ham.
20Og hvis du røper denne vår sak, vil vi være løst fra den ed du har latt oss sverge.
21Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.
14Når det gjelder meg, se, jeg er i deres hender: gjør med meg som dere synes er riktig og rett.
16Han vil ta deres tjenere, tjenestepiker, de beste av deres unge menn, og esler, og sette dem i sitt arbeid.
10Og nå har dere tenkt å holde under dere Juda og Jerusalems barn som treller og trellkvinner for dere. Men har ikke dere selv nok synder mot Herren deres Gud?
18Også hans brødre kom og kastet seg ned for ham, og de sa: Se, vi er dine tjenere.
12Ta ham og se til ham, og gjør ham ingen skade, men gjør med ham akkurat som han sier til deg.
34Laban svarte: La det være som du sier.
17Og mennene sa til henne: Vi vil være skyldfri i denne ed du har latt oss sverge.
16Send en av dere for å hente broren deres, mens resten av dere holdes fengslet slik at ordene deres kan prøves, om sannheten er i dere. Hvis ikke, så lever farao, og dere er sannelig spioner.
16For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt som Gud har sagt til deg.'
33Mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige mennesker: La en av brødrene deres bli igjen hos meg, og ta så mat til deres sultende hjem og dra av sted.
37Du har lett gjennom alt jeg eier; hva har du funnet av alt ditt husholdningsgods? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.
24Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, vår far, at vi fortalte ham hva min herre hadde sagt.
4Joseph fant nåde for hans øyne og tjente ham, og han satte ham som forvalter over sitt hus og overlot alt han hadde til hans hånd.