1 Ve dem som gir ugudelige påbud og skriver opp undertrykkende lover de har foreskrevet.

2 For å vende de trengende vekk fra rettferdighet og frarøve de fattige blant mitt folk deres rett, så enker blir deres bytte, og de plyndrer de farløse.

3 Hva vil dere gjøre på dagen for straff, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem vil dere flykte til for hjelp, og hvor vil dere sette deres herlighet?

4 Uten meg skal de bøye seg blant fangene og falle blant de slagne. Og likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.

5 Aser, riset av min vrede, og staven i deres hånd er min harme.

6 Jeg vil sende ham mot et hyklersk folk og gi ham i oppdrag mot folket av min vrede, til å ta krigsbytte og plyndring og tråkke dem ned som skittet på gatene.

7 Men i sitt hjerte mener han ikke det slik, og det er ikke hans plan; men det er i hans hjerte å ødelegge og utrydde mange nasjoner.

8 For han sier, er ikke mine fyrster som konger?

9 Er ikke Kalno som Karkemisj? Er ikke Hamat som Arpad? Er ikke Samaria som Damaskus?

10 Som min hånd har funnet rikene med avguder, og deres utskårne bilder var overlegne dem i Jerusalem og Samaria;

11 Skal jeg ikke gjøre mot Jerusalem og dens avguder som jeg gjorde mot Samaria og dens avguder?

12 Derfor, når Herren har avsluttet hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjerte hos Assyrias konge og hans stolte blikk.

13 For han sier: Ved min hånds styrke har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok; jeg har fjernet grensene for folkene, og jeg har røvet deres skatter og styrtet folket som en mektig mann.

14 Og min hånd har funnet som en rede folkets rikdommer, og som en samler forlatte egg, har jeg samlet hele jorden; og det var ingen som rørte en vinge, åpnet munnen eller pep.

15 Skal øksen rose seg mot han som hugger med den? Skal saga gjøre seg stor mot den som sager med den? Like som om riset skulle riste dem som løfter det, eller stokken skulle løfte seg som om den ikke var av tre.

16 Derfor skal Herren, hærskarenes Gud, sende tæring blant hans mektige; og under hans herlighet skal det antennes en ild som brenner.

17 Israels lys skal bli en ild, og hans hellige til en flamme; og den skal brenne opp og fortære hans tornekratt og tistler på én dag.

18 Den skal fortære hans prakts skog og fruktbare mark, både sjel og kropp, og de skal være som når en faneholder besvimer.

19 Og de gjenværende trærne i hans skog skal være så få at et barn kan skrive dem ned.

20 På den dagen skal de som er igjen av Israel, og de som har unnsluppet av Jakobs hus, ikke lenger støtte seg på han som slo dem, men skal stole på Herren, Israels Hellige, i sannhet.

21 En rest skal vende tilbake, ja, en rest av Jakob, til den mektige Gud.

22 For selv om ditt folk, Israel, er som sanden ved havet, skal kun en rest av dem vende tilbake; undergangen som er bestemt, vil strømme over med rettferdighet.

23 For Herren, hærskarenes Gud, skal fullføre en bestemt undergang i hele landet.

24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Mitt folk som bor på Sion, vær ikke redd for Assyria. Han skal slå deg med en stokk og løfte opp sin stav mot deg, som i Egypt.

25 For om kort tid skal vreden opphøre, og min harme i deres ødeleggelse.

26 Og Herren, hærskarenes Gud, skal svinge en svøpe over ham, som i slaktingen av Midian ved Oreb-fjellet; deres stav mot havet, som da han løftet den opp i Egypt.

27 På den dagen skal hans byrde bli tatt av din skulder, og hans åk av din nakke, og åket skal bli ødelagt på grunn av salvingen.

28 Han har kommet til Aiath, han har dratt forbi Migron; i Mikmas har han lagt fra seg sine vogner.

29 De har krysset passet; de har slått leir ved Geba; Rama er redd; Sauls Gibea har flyktet.

30 Rop høyt, datter av Gallim! La det høres i Laish, stakkars Anatot.

31 Madmena er på flukt; innbyggerne i Gebim har samlet seg for å flykte.

32 Den dagen skal han ennå bli værende i Nob; han skal vifte med hånden mot Sions datters berg, Jerusalemshøyden.

33 Se, Herren, hærskarenes Gud, skal hogge av grenene med frykt; de høye skal bli felt, og de stolte skal bli ydmyket.

34 Han skal hugge skogens tykkelse med jern, og Libanon skal falle ved en mektig.