1 På samme tid, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels familier, og de skal være mitt folk.

2 Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.

3 Herren viste seg for meg for lenge siden og sa: Ja, jeg har elsket deg med en evig kjærlighet; derfor har jeg dratt deg med troskap.

4 Igjen vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd, du Israels jomfru: Du skal igjen pyntes med dine tamburiner og gå ut i dem som danser av glede.

5 Du skal igjen plante vintrær på Samarias fjell; de som planter skal plante, og spise av dem som en vanlig ting.

6 For det skal komme en dag når vekterne på Efraims berg skal rope: Stå opp, og la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.

7 For slik sier Herren: Syng med glede for Jakob, og rop blant de fremste av nasjonene: Forkynn, pris, og si: Å Herre, frels ditt folk, Israel, det som er igjen.

8 Se, jeg vil føre dem fra nordlandet, og samle dem fra jordens ytterste kanter; sammen med dem, de blinde og de lamme, den gravide kvinnen og hun som føder. En stor skare skal vende tilbake dit.

9 De skal komme med gråt, og med bønn vil jeg lede dem: Jeg vil la dem gå ved vannets elver på en jevn vei, hvor de ikke skal snuble, for jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.

10 Hør Herrens ord, dere nasjoner, og forkynn det på de fjerne øyer, og si: Han som spredte Israel vil samle ham og vokte ham som en hyrde sin flokk.

11 For Herren har forløst Jakob, og fridd ham fra hånden til han som var sterkere enn ham.

12 Derfor skal de komme og synge på Sions høyder, og de skal strømme til Herrens godhet, for korn, vin og olje, og for ungene av flokken og buskapen. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal aldri mer sørge.

13 Da skal jomfruen glede seg i dansen, både unge menn og gamle sammen: For jeg vil gjøre deres sorg om til glede, og trøste dem, og gjøre dem glade etter deres sorg.

14 Og jeg vil mette prestenes sjeler med overflod, og mitt folk skal mettes av min godhet, sier Herren.

15 Så sier Herren: En stemme hørtes i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn og nekter å la seg trøste over sine barn, fordi de ikke er mer.

16 Så sier Herren: Hold din stemme fra gråt, og dine øyne fra tårer; for ditt arbeid skal bli lønnet, sier Herren; og de skal vende tilbake fra fiendens land.

17 Og det er håp i din fremtid, sier Herren, at dine barn skal vende tilbake til sitt eget land."

18 Jeg har sannelig hørt Efraim klage: Du har irettesatt meg, og jeg ble irettesatt som en utemmet kalv. Vend meg om, og jeg skal bli omvendt; for du er Herren min Gud.

19 Sannelig, etter at jeg ble vendt, angret jeg; og etter at jeg ble instruert, slo jeg meg på låret: Jeg skammet meg, ja, jeg ble ydmyket, fordi jeg bar skammen fra min ungdom.

20 Er Efraim min kjære sønn? Er han et gledens barn? For siden jeg talte mot ham, minnes jeg ham inderlig; derfor trekkes mine følelser mot ham. Jeg vil sannelig ha barmhjertighet med ham, sier Herren.

21 Sett opp veimerker for deg, lag deg veivisere: Vend ditt hjerte mot motorveien, den veien du kom: Vend om igjen, du Israels jomfru, vend tilbake til disse dine byer.

22 Hvor lenge vil du flakke omkring, du falne datter? For Herren har skapt en ny ting på jorden: En kvinne skal omgi en mann.

23 Så sier Herren, Hærskarenes Gud, Israels Gud; Enn skal de bruke dette ordet i Judas land og i byene der, når jeg bringer dem tilbake fra fangenskap: Herren velsigne deg, du rettferdighetens bolig, og hellighetens fjell.

24 Og de som bor i Juda og i alle byene der, skal bo der sammen, både bønder og de som drar ut med flokker.

25 For jeg har mettet den trette sjel, og jeg har fylt hver sorgfull sjel.

26 På dette våknet jeg og så meg omkring; og min søvn var søt for meg.

27 Se, dager skal komme, sier Herren, når jeg vil så Israels hus og Judas hus med menneskets sæd og med dyrets sæd.

28 Og det skal skje, at på samme måte som jeg har holdt øye med dem for å rykke opp, bryte ned, omvelde, ødelegge og plage, slik vil jeg holde øye med dem for å bygge og plante, sier Herren.

29 I de dager skal de ikke lenger si: Fedrene har spist sure druer, og barnas tenner blir skarpe.

30 Men hver enkelt skal dø for sin egen misgjerning: Hver mann som spiser sure druer, hans tenner skal bli skarpe.

31 Se, dager skal komme, sier Herren, når jeg vil inngå en ny pakt med Israels hus og med Judas hus:

32 Ikke som den pakt som jeg inngikk med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypt; den pakten brøt de, selv om jeg var deres ektefelle, sier Herren:

33 Men dette skal være pakten som jeg vil inngå med Israels hus; Etter de dager, sier Herren, vil jeg legge min lov inni dem og skrive den i deres hjerter; og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

34 Og de skal ikke lenger lære hver mann sin nabo og hver mann sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største av dem, sier Herren. For jeg vil tilgi deres misgjerning, og deres synd vil jeg ikke mer minnes.

35 Så sier Herren, som gir solens lys om dagen, og ordningene for månen og stjernene for lys om natten, som deler havet når dets bølger brøler; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn:

36 Hvis disse ordningene viker fra meg, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre fra å være en nasjon for alltid.

37 Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles, og jordens grunnvoller granskes nedenfor, da vil jeg også forkaste hele Israels ætt på grunn av alt de har gjort, sier Herren.

38 Se, dager skal komme, sier Herren, når byen skal bygges for Herren fra Hanane'els tårn til hjørneporten.

39 Og mållinen skal igjen gå videre over skråningen Gareb og vri seg rundt til Goa.

40 Og hele dalen av lik og aske, og all marken opp til Kidrons elv, til hjørneporten mot øst, skal være hellig for Herren; det skal ikke lenger rykkes opp eller ødelegges.