1 Og Herrens ord kom til Jeremia for andre gang, mens han fortsatt var innestengt i fengselets forgård, og sa,

2 Så sier Herren, skaperen av alt, Herren som formet det for å stadfeste det; Herren er hans navn:

3 Kall på meg, så vil jeg svare deg og vise deg store og underfulle ting som du ikke kjenner til.

4 For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om husene til Judas konger, som er revet ned av vollene og sverdet;

5 De kommer for å kjempe mot kaldeerne, men det er for å fylle dem med døde menneskers kropper, dem som jeg har slått ned i min vrede og mitt raseri, for all deres ondskaps skyld har jeg skjult mitt ansikt for denne byen.

6 Se, jeg vil gi det helse og legedom, og jeg vil helbrede dem, og jeg vil åpenbare for dem en overflod av fred og sannhet.

7 Og jeg vil føre Juda og Israels fanger tilbake, og jeg vil bygge dem opp igjen, som i begynnelsen.

8 Og jeg vil rense dem fra all deres synd, som de har syndet mot meg; og jeg vil tilgi all deres misgjerning, som de har syndet og gjort opprør mot meg.

9 Og det skal bli for meg et navn til glede, en lovprisning og en ære blant alle jordens nasjoner, som skal høre alt det gode jeg gjør for dem: og de skal frykte og skjelve for all den godhet og all den fremgang jeg gir det.

10 Så sier Herren: Igjen skal det høres på dette stedet, som dere sier er øde, uten mennesker og uten dyr, i Judas byer og Jerusalems gater, som er øde, uten mennesker, uten innbyggere og uten dyr,

11 Stemme av glede og stemme av fryd, brudgommens og brudens stemme, stemmen til dem som sier: Pris Herren hærskarenes Gud, for Herren er god; hans miskunnhet varer evig: og til dem som bringer lovprisningsoffer til Herrens hus. For jeg vil la landets fanger komme tilbake, som før, sier Herren.

12 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Igjen på dette stedet, som er øde, uten mennesker og uten dyr, og i alle byene derav, skal det være en bolig for hyrder som lar sine flokker hvile.

13 I fjellbyene, i dalenes byer, i sørlandet, i Benjamins land, i områdene rundt Jerusalem og i Judas byer, skal flokkene igjen gå under den som teller dem, sier Herren.

14 Se, dagene kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode løftet som jeg har gitt til Israels hus og Judas hus.

15 I de dager og på den tiden vil jeg la en gren av rettferdighet vokse frem for David; og han skal utøve dom og rettferdighet i landet.

16 I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal være trygt; og dette er det navn hun skal kalles med: Herren vår rettferdighet.

17 For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann til å sitte på tronen over Israels hus;

18 Heller ikke skal prestene, levittene, mangle en mann foran meg til å ofre brennoffer, tenne grødeoffer og alltid bære frem ofre.

19 Og Herrens ord kom til Jeremia, og sa,

20 Så sier Herren: Dersom dere kan bryte min pakt med dagen og min pakt med natten, så det ikke er dag og natt i deres sesong,

21 Da kan også min pakt med min tjener David brytes, så han ikke skulle ha en sønn til å herske på sin trone; og med levittene, prestene, mine tjenere.

22 Som himmelens hærskare ikke kan telles, og havets sand ikke kan måles: slik vil jeg mangfoldiggjøre avkommet til min tjener David, og til levittene som tjener meg.

23 Og Herrens ord kom til Jeremia, og sa,

24 Merker du ikke hva dette folket har sagt, og sier: De to familiene som Herren har utvalgt, har han likevel forkastet? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger er en nasjon for dem.

25 Så sier Herren: Hvis jeg ikke har inngått min pakt med dagen og natten, og hvis jeg ikke har fastsatt himmelens og jordens lover,

26 Da vil jeg forkaste Jakobs og min tjener Davids etterkommere, så jeg ikke vil ta av hans avkom til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs etterkommere: for jeg vil la deres fangenskap vende tilbake og vise dem nåde.