1 Om ammonittene, slik sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har da deres konge arvet Gad, og hans folk bor i hans byer?

2 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la krigslarm bli hørt i Rabbah blant ammonittene. Byen skal bli en øde steinhaug, og hennes småbyer skal brennes med ild. Da skal Israel ta tilbake det som var deres arv, sier Herren.

3 Rop, Heshbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabbah, kle dere i sekkestrie; sørg og løp hit og dit ved gjerdene, for deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster med ham.

4 Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?

5 Se, jeg skal bringe frykt over dere, sier Herren, Gud over hærskarene, fra alle rundt deg. Dere skal bli drevet bort, hver mann rett fram; ingen skal samle dem som driver omkring.

6 Og deretter skal jeg igjen bringe tilbake de bortførte fra Ammons barn, sier Herren.

7 Om Edom, slik sier Herren over hærskarene: Er det ikke mer visdom i Teman? Har de kloke mistet sin forstand? Har deres visdom forsvunnet?

8 Flykt, snu tilbake, bo dypt, dere innbyggere av Dedan; for jeg vil bringe Esaus ulykke over ham, den tid da jeg straffer ham.

9 Hvis druehøstere kommer til deg, vil de ikke la noen druer bli igjen? Hvis tyver kommer om natten, de vil ødelegge til de har nok.

10 Men jeg har gjort Esau naken, jeg har avdekket hans skjulte steder, og han skal ikke kunne skjule seg: hans etterkommere er ødelagt, hans brødre og naboer, og han er ikke mer.

11 La dine farløse barn bli igjen, jeg vil bevare dem i live; og la dine enker stole på meg.

12 For slik sier Herren: Se, de som det ikke var bestemt skulle drikke av begeret, skal sannelig drikke; og er du den som helt vil unnslippe straff? Du skal ikke unnslippe straff, men du skal sannelig drikke av det.

13 For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren, at Bosra skal bli en ødemark, en vanære, en ødeleggelse og en forbannelse; og alle dens byer skal være evig øde.

14 Jeg har hørt et rykte fra Herren, og en utsending er sendt til folkeslagene, og sier: Samle dere, kom mot henne, reis opp til kamp!

15 Se, jeg vil gjøre deg liten blant folkeslagene, foraktet blant menneskene.

16 Din frykt har bedratt deg, og hjertet ditt stolthet, du som bor i fjellenes sprekker, som holder til på høyden av høyden: selv om du bygger din rede like høyt som ørnen, vil jeg dra deg ned derfra, sier Herren.

17 Også Edom skal bli en ødemark; alle som går forbi skal bli forundret og vissle av frykt over alle dens plager.

18 Som i omveltningen av Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier Herren, skal ingen mann bo der, ingen menneskesønn skal bo der.

19 Se, han skal komme opp som en løve fra Jordanflodens brusende strøm mot den faste bolig: Men jeg vil plutselig få han til å løpe bort fra henne: og hvem er den utkårne mann som jeg kan sette over henne? For hvem er som meg? Og hvem vil gi meg tid? Og hvem er den hyrde som står foran meg?

20 Hør derfor Herrens råd som han har tatt mot Edom; og hans hensikter som han har forberedt mot Temans innbyggere: Sannelig, de minste av flokken skal dra dem ut: sannelig skal han gjøre deres boliger øde med dem.

21 Jorden er i bevegelse ved lyden av deres fall, ropene høres ved det Rødehavet.

22 Se, han kommer opp og flyr som en ørn, og sprer sine vinger over Bosra: og den dagen skal Edoms sterke menns hjerte være som hjertet til en kvinne i fødselsveer.

23 Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt onde nyheter: de er motløse; det er uro ved havet; det kan ikke være stille.

24 Damaskus er blitt svak, snur seg for å flykte, og frykt har grepet henne: bekymring og sorger har tatt henne, som en kvinne i fødselsve:

25 Hvordan er ikke byen av lovprisning blitt forlatt, byen av min glede!

26 Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle krigsmenn skal bli utryddet på den dagen, sier Herren over hærskarene.

27 Jeg vil tenne en ild i Damaskus’ mur, og den skal fortære Benhadads palasser.

28 Om Kedar, og om rikene i Hasor, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, skal slå, slik sier Herren: Reis opp, gå opp til Kedar og plyndre menneskene i øst.

29 Deres telt og deres flokker skal de ta, de skal ta sine teltduker, alle karene og deres kameler; og de skal rope til dem: Frykt er på alle sider.

30 Flykt, dra langt bort, bo dypt, dere innbyggere av Hasor, sier Herren; for Nebukadnesar, kongen av Babylon, har tatt en beslutning mot dere, og har utklekket en plan mot dere.

31 Reis opp, dra mot det folkeslaget som bor bekymringsløst der, sier Herren, som hverken har porter eller slåer, som bor alene.

32 Og deres kameler skal være et bytte, og den store mengden av deres buskap et rov: jeg vil spre dem til alle vinder som bor i de ytterste hjørnene; og jeg vil føre deres ulykke fra alle sider, sier Herren.

33 Og Hasor skal bli en bolig for drager, en ødemark for alltid: der skal ingen mann bo, og ingen menneskesønn skal bo der.

34 Herrens ord som kom til profeten Jeremia om Elam i begynnelsen av regjeringen til Sidkia, kongen av Juda, og sa:

35 Slik sier Herren over hærskarene: Se, jeg vil bryte buen til Elam, kjernen av deres styrke.

36 Og over Elam vil jeg bringe de fire vinder fra de fire himmelretninger, og vil spre dem mot alle disse vindene; og det skal ikke finnes noe folk hvor de bortkomne fra Elam ikke skal komme.

37 For jeg vil gjøre Elam motløse foran deres fiender, og foran dem som søker deres liv. Jeg vil bringe ulykke over dem, min sterke vrede, sier Herren; og jeg vil sende sverdet etter dem til jeg har utslettet dem.

38 Jeg vil sette min trone i Elam, og vil utslette kongen og prinsene derfra, sier Herren.

39 Men i de siste dager skal det skje at jeg vil bringe de fangene tilbake av Elam, sier Herren.