1 Josva samlet alle Israels stammer i Sikem, og kalte til seg Israels eldste, høvdingene, dommerne og lederne deres, og de trådte fram for Gud.

2 Og Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: Deres fedre bodde på den andre siden av elven i gammel tid, også Tarah, Abrahams og Nakors far. Der tilba de andre guder.

3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, og ledet ham gjennom hele Kanaans land. Jeg gjorde hans ætt mangfoldig og ga ham Isak.

4 Til Isak ga jeg Jakob og Esau. Jeg ga Esau Seir-fjellet som eiendom, men Jakob og hans barn dro ned til Egypt.

5 Jeg sendte Moses og Aron, og plagde Egypt med det jeg gjorde iblandt dem; deretter førte jeg dere ut.

6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet. Egypterne forfulgte fedrene deres med stridsvogner og ryttere til Rødehavet.

7 Da ropte de til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så selv hva jeg gjorde i Egypt; og dere bodde lenge i ørkenen.

8 Jeg førte dere til amorittenes land på den andre siden av Jordan, som kjempet mot dere, men jeg overga dem i deres hender, så dere kunne ta deres land som eiendom, og jeg ødela dem foran dere.

9 Så reiste Balak, Sippors sønn, Moabs konge, seg og kjempet mot Israel. Han sendte bud og kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbande dere.

10 Men jeg lyttet ikke til Bileam, så han velsignet dere isteden; og jeg reddet dere fra hans hånd.

11 Dere krysset over Jordan og kom til Jeriko. Mennene i Jeriko kjempet mot dere, også amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene; men jeg overgav dem i deres hender.

12 Jeg sendte vepser foran dere som jaget dem bort fra dere, ja de to amorittkongene; det var ikke ved ditt sverd eller din bue.

13 Jeg har gitt dere et land som dere ikke har arbeidet for, byer dere ikke har bygd, og dere bor i dem; vingårder og olivenlunder som dere ikke har plantet, spiser dere av.

14 Frykt derfor Herren, og tjen ham i oppriktighet og sannhet. Fjern gudene som deres fedre dyrket på den andre siden av elven og i Egypt; og tjen Herren.

15 Men hvis dere synes det er galt å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten gudene som deres fedre tjente på den andre siden av elven eller amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.

16 Folket svarte og sa: Gud forby at vi forlater Herren for å tjene andre guder.

17 For det er Herren vår Gud som førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra slavehuset, og som gjorde disse store tegnene foran våre øyne, og beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte gjennom.

18 Og Herren drev ut alle disse folkene foran oss, også amorittene som bodde i landet. Derfor vil vi også tjene Herren, for han er vår Gud.

19 Og Josva sa til folket: Dere kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud; han er en nidkjær Gud; han vil ikke tilgi deres overtredelser eller deres synder.

20 Hvis dere forlater Herren og tjener fremmede guder, vil han vende seg mot dere og skade dere og ødelegge dere etter alt det gode han har gjort for dere.

21 Og folket sa til Josva: Nei, men vi vil tjene Herren.

22 Og Josva sa til folket: Dere er selv vitner mot dere selv at dere har valgt Herren for å tjene ham. Og de sa: Vi er vitner.

23 Nå, sa han, sett bort de fremmede gudene som er blant dere, og vend hjertet til Herren Israels Gud.

24 Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde.

25 Så gjorde Josva en pakt med folket den dagen, og ga dem en lov og en forordning i Sikem.

26 Og Josva skrev disse ordene i Guds lovbok; og han tok en stor stein og satte den opp der under eika ved Herrens helligdom.

27 Og Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han talte til oss; derfor skal den være et vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.

28 Så lot Josva folket dra, hver til sin arv.

29 Det skjedde etter dette at Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde, hundre og ti år gammel.

30 De begravde ham på hans eiendoms grense i Timnat-Serah, på Efraims fjell, nord for Gaas-fjellet.

31 Israel tjente Herren hele Josvas liv, og alle de eldste som levde lenger enn Josva, og som hadde kjent til alle Herrens gjerninger som han hadde gjort for Israel.

32 Og Josefs ben, som israelittene hadde tatt med opp fra Egypt, begravde de i Sikem, på en jordlapp som Jakob hadde kjøpt av Hamors sønner, Sikkems far, for hundre sølvstykker. Det ble arv til Josefs barn.

33 Og Eleazar, Arons sønn, døde, og de begravde ham på en høyde som tilhørte hans sønn Pinehas, som var gitt ham på Efraims fjell.