1 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Hvis noen synder og gjør en overtredelse mot Herren, og lyver for sin neste angående noe som ble overgitt ham å holde, eller angående et samfunn, eller noe som ble tatt med vold, eller han har bedratt sin neste,
3 eller han har funnet noe som var mistet, og lyver om det, og sverger falskt; i noen av disse tingene som et menneske kan gjøre, ved å synde i dette:
4 Da skal han, fordi han har syndet og er skyldig, gi tilbake det han tok med vold, eller det han fikk ved bedrag, eller det som ble overgitt ham å passe på, eller den tapte ting som han fant,
5 eller alt som han har sverget falskt om; han skal gi det tilbake i oppgjør og legge en femtedel til, og gi det til den det tilhører på dagen han fremfører sitt skyldoffer.
6 Og han skal bringe sitt skyldoffer til Herren, en vær uten plett fra flokken, med din vurdering, for et skyldoffer, til presten:
7 Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens ansikt, og det skal bli tilgitt ham for alt det han har gjort så han ble skyldig i det.
8 Og Herren talte til Moses og sa:
9 Påbyd Aaron og sønnene hans og si: Dette er loven om brennofferet: Det er brennofferet, på grunn av brenningen på alteret hele natten til morgenen, og alterets ild skal brenne i det.
10 Og presten skal ta på seg sin linnedrakt, og linnedekkene skal han ha på seg over sitt legeme, og han skal ta opp asken som ilden har fortært med brennofferet på alteret, og han skal legge dem ved siden av alteret.
11 Og han skal ta av seg klærne sine, og ta på andre klær, og bære asken utenfor leiren til et rent sted.
12 Og ilden på alteret skal brenne i det; den skal ikke slukkes: og presten skal brenne ved på det hver morgen, og legge brennofferet i orden på det; og han skal brenne fettstykkene av fredsofferet derpå.
13 Ilden skal alltid brenne på alteret; den skal aldri slukkes.
14 Og dette er loven om matofferet: Arons sønner skal bære det fram for Herrens ansikt, foran alteret.
15 Og han skal ta en håndfull av det, av meloffergavnen, og av oljen derav, og all røkelsen som er på matofferet, og brenne den på alteret som en velduft, en påminnelse for Herren.
16 Og resten derav skal Aron og hans sønner ete: det skal etes med usyret brød på det hellige sted; i forgården til møteteltet skal de ete det.
17 Det skal ikke bakes med surdeig. Jeg har gitt det til dem som deres del av mine ildofre; det er høyhellig, som syndofferet og som skyldofferet.
18 Alle menn blant Arons barn skal ete det. Det skal være en evig forordning i dine slekter når det gjelder ofringen av Herrens ildofre: Den som rører ved dem skal være hellig.
19 Og Herren talte til Moses og sa:
20 Dette er offeret av Aron og hans sønner, som de skal bringe til Herren den dagen han blir salvet: en tiendedel av en efa fint mel for et stadig matoffer, halvdelen om morgenen og halvdelen om kvelden.
21 Det skal tilberedes på en panne med olje; og når det er bakt, skal du bringe det inn: og de bakte stykkene av matofferet skal du ofre som en velduft for Herren.
22 Og presten blant hans sønner som er salvet i hans sted, skal tilby det: det skal være en evig forordning for Herren; det skal brennes helt opp.
23 For hvert matoffer for presten skal brennes helt opp: det skal ikke spises.
24 Og Herren talte til Moses og sa:
25 Tal til Aron og hans sønner og si: Dette er loven om syndofferet: På det stedet hvor brennofferet blir slaktet, skal syndofferet slaktes for Herrens ansikt; det er høyhellig.
26 Presten som ofrer det for synd skal ete det: på det hellige stedet skal det spises, i forgården til møteteltet.
27 Hva som enn rører ved kjøttet derav, skal være hellig: og når det blir sprengt av blodet derav på et klesplagg, skal du vaske det på det hellige stedet.
28 Men det leirkar som det er kokt i, skal ødelegges: og hvis det er kokt i et kobberkar, skal det skrubbes og skylles med vann.
29 Alle menn blant prestene skal ete det: det er høyhellig.
30 Og intet syndoffer, hvorav noe av blodet er bragt inn i helligdommen for å forsone der, skal spises: det skal brennes med ild.