1 Og det skjedde slik at da han ba på et sted og hadde sluttet, sa én av disiplene hans til ham: «Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.»

2 Han sa til dem: «Når dere ber, si: Vår Far, du som er i himmelen! La ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så og på jorden.

3 Gi oss hver dag vårt daglige brød.

4 Og tilgi oss våre synder, for også vi tilgir enhver som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.»

5 Han sa videre til dem: «Om én av dere har en venn, og går til ham ved midnatt og sier til ham: 'Venn, lån meg tre brød,

6 for en venn av meg har kommet innom på reise, og jeg har ingenting å servere ham,'

7 og han innenfra svarer: 'Ikke bry meg! Døren er alt stengt, og barna mine ligger hos meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'

8 Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp for å gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham alt han trenger på grunn av hans utholdenhet.

9 Og jeg sier dere: Be, så skal dere få; let, så skal dere finne; bank på, så skal det lukkes opp for dere.

10 For hver den som ber, han får; og den som leter, han finner; og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.

11 Hvis en sønn ber noen av dere som er far, om brød, vil han da gi ham en stein? Eller hvis han ber om en fisk, vil han da for en fisk gi ham en orm?

12 Eller hvis han ber om et egg, vil han da gi ham en skorpion?

13 Hvis nå dere, som er onde, vet hvordan dere skal gi deres barn gode gaver, hvor mye mer skal da ikke deres himmelske Far gi Den hellige ånd til dem som ber ham?

14 Og han drev ut en ond ånd som var stum. Og da den onde ånden hadde forlatt ham, talte den stumme, og folket undret seg.

15 Men noen av dem sa: «Det er ved Beelsebul, demonenes fyrste, at han driver ut onde ånder.»

16 Andre fristet ham og krevde et tegn fra himmelen fra ham.

17 Men han kjente tankene deres og sa til dem: «Ethvert rike som er i strid med seg selv, blir lagt øde, og et hus som er splittet mot seg selv, faller.

18 Hvis nå Satan også er splittet mot seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver ut onde ånder.

19 Men hvis jeg driver onde ånder ut ved Beelsebul, hvem driver da deres sønner dem ut ved? Derfor skal de være deres dommere.

20 Men hvis jeg driver ut onde ånder ved Guds finger, da er Guds rike kommet til dere.

21 Når en sterk mann, fullt bevæpnet, vokter gården sin, er eiendelene hans trygge.

22 Men når en sterkere enn han kommer over ham og overvinner ham, tar han fra ham alle våpnene som han stolte på, og fordeler byttet hans.

23 Den som ikke er med meg, er imot meg; og den som ikke samler med meg, han sprer.

24 Når den urene ånden har forlatt et menneske, vandrer den gjennom tørre steder og søker hvile. Når den ikke finner noe, sier den: 'Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg kom fra.'

25 Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet.

26 Da går den bort og henter sju andre ånder, verre enn seg selv, og de går inn og slår seg ned der, og det siste blir verre med det mennesket enn det første.»

27 Mens han talte dette, ropte en kvinne blant folkemengden og sa til ham: «Lykkelig er det morsliv som bar deg, og brystene du diet!»

28 Men han sa: «Ja, heller er de lykkelige som hører Guds ord og holder det!»

29 Da folket stimlet sammen, begynte han å si: «Denne generasjonen er ond. Den krever et tegn. Men det skal ikke gis den noe tegn, bortsett fra profeten Jonas tegn.

30 For slik Jonas ble et tegn for folket i Ninive, slik skal Menneskesønnen være det for denne generasjonen.

31 Dronningen fra sør skal stå frem i dommen med mennene fra denne generasjonen og fordømme dem, for hun kom fra verdens ende for å høre Salomos visdom, og se: her er det én som er større enn Salomo.

32 Mennene fra Ninive skal stå frem i dommen med denne generasjonen og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas forkynnelse. Og se: her er det én som er større enn Jonas.

33 Ingen tenner en lampe og setter den i skjul eller under et kar, men på en lysestake, slik at de som kommer inn, kan se lyset.

34 Øyet er legemets lampe. Når ditt øye er friskt, er hele ditt legeme også fullt av lys. Men når øyet ditt er dårlig, er legemet ditt også fullt av mørke.

35 Pass derfor på at lyset i deg ikke er blitt til mørke.

36 Hvis hele kroppen din er full av lys og ingen del av den er mørk, blir alt lyst, som når lampen lyser med sitt klare skinn.»

37 Mens han ennå talte, ba en fariseer ham til middag hos seg, og han gikk inn og satte seg til bords.

38 Da fariseeren så det, undret han seg over at han ikke først hadde vasket seg før måltidet.

39 Da sa Herren til ham: «Dere fariseere renser utsiden av begeret og fatet, men innvendig er dere fulle av rov og ondskap.

40 Dere tankeløse! Han som skapte det ytre, skapte ikke han også det indre?

41 Gi heller det dere har til almisser, og se, alt vil være rent for dere.

42 Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og vinrute og alle slags urter, men overser rettferd og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre, uten å la det andre være.

43 Ve dere, fariseere! Dere elsker de fremste plassene i synagogene og hilsninger på torgene.

44 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! Dere er som ukjente graver folk går over uten å vite det.»

45 Da svarte en av lovkyndige og sa til ham: Mester, ved å si dette fornærmer du også oss.

46 Han sa: Ve også dere, lovkyndige! For dere legger tunge byrder på menneskene som er vanskelige å bære, men selv rører dere dem ikke med en finger.

47 Ve dere! For dere bygger gravmæler over profetene, og deres fedre drepte dem.

48 Derfor er dere vitner og godkjenner deres fedres gjerninger. De drepte dem, og dere bygger deres gravmæler.

49 Derfor sier Guds visdom også: Jeg skal sende dem profeter og apostler, og noen av dem skal de drepe og forfølge,

50 så all profetblodet som er utøst fra verdens grunnleggelse, skal kreves av denne generasjonen.

51 Fra Abels blod til Sakarias' blod, som ble drept mellom alteret og tempelet. Sannelig, jeg sier dere, det skal kreves av denne generasjonen.

52 Ve dere, lovkyndige! For dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Dere selv gikk ikke inn, og dem som ville gå inn, hindret dere.

53 Da han sa dette til dem, begynte de skriftlærde og fariseerne å gå sterkt imot ham og forsøkte å få ham til å snakke om mange ting,

54 og la feller for ham for å fange opp noe fra hans munn som de kunne anklage ham for.