1 Den første dagen i uken, svært tidlig om morgenen, kom de til graven og hadde med seg krydderurtene som de hadde forberedt, sammen med noen andre kvinner.

2 Og de fant stenen rullet bort fra graven.

3 Så gikk de inn, men de fant ikke Herrens Jesu kropp.

4 Og mens de var ute av seg av undring over dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klær.

5 Og da kvinnene ble redde og bøyde ansiktene ned mot jorden, sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

6 Han er ikke her; han har stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea,

7 at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og stå opp igjen på den tredje dag.

8 Og de husket hans ord,

9 og vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, mor til Jakob, samt de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.

11 Men deres ord syntes for dem å være tomt snakk, og de trodde dem ikke.

12 Da reiste Peter seg opp og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge alene. Så gikk han bort og undret seg i sitt hjerte over det som hadde skjedd.

13 Og se, samme dagen gikk to av dem til en landsby som heter Emmaus, som ligger omtrent seksti stadier fra Jerusalem.

14 Og de samtalte med hverandre om alt som hadde hendt.

15 Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem.

16 Men deres øyne ble holdt igjen, slik at de ikke gjenkjente ham.

17 Og han sa til dem: Hva er det dere går her og samtaler om, mens dere vandrer og er bedrøvet?

18 Og den ene av dem, som het Kleopas, svarte og sa til ham: Er du den eneste fremmede i Jerusalem som ikke vet hva som har hendt der i disse dager?

19 Og han sa til dem: Hva da? Og de sa til ham: Det som hendte med Jesus fra Nasaret, en profet, mektig i gjerning og ord, i Guds og hele folkets øyne;

20 hvordan våre øversteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.

21 Men vi håpet det var han som skulle forløse Israel; og nå er det tredje dagen etter at alt dette har hendt.

22 Dessuten har noen kvinner iblant oss gjort oss forbauset; de gikk tidlig til graven,

23 men de fant ikke hans kropp, og de kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever.

24 Og noen av dem som var med oss gikk til graven, og fant det akkurat slik kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

25 Da sa han til dem: Å, dere uforstandige og trege av hjertet til å tro alt det profetene har talt!

26 Burde ikke Kristus lide alt dette og så gå inn til sin herlighet?

27 Og han begynte med Moses og alle profetene og forklarte for dem det som stod skrevet om ham selv i hele Skriften.

28 Og de nærmet seg landsbyen som de skulle til; og han lot som han ville gå videre.

29 Men de ba ham inntrengende og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld og dagen er snart omme. Og han gikk inn for å være hos dem.

30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, at han tok brødet, velsignet og brøt det og ga dem.

31 Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble usynlig for dem.

32 Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han snakket med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?

33 Og i samme stund stod de opp og vendte tilbake til Jerusalem, der de fant de elleve samlet, sammen med dem som var hos dem.

34 Disse sa: Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon!

35 Så fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen i brødsbrytelsen.

36 Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!

37 Men de ble forskrekket og redde og trodde at de så en ånd.

38 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde, og hvorfor stiger slike tvilende tanker opp i deres hjerter?

39 Se hendene mine og føttene mine, at det er jeg selv. Rør ved meg og se; for en ånd har ikke kjøtt og ben, som dere ser jeg har.

40 Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene sine.

41 Men da de ennå ikke kunne tro, av bare glede og undring, sa han til dem: Har dere her noe å spise?

42 Og de gav ham et stykke stekt fisk og litt honningkake.

43 Og han tok og spiste det foran dem.

44 Og han sa til dem: Dette er ordene jeg talte til dere da jeg ennå var hos dere, at alt måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og i Salmene.

45 Så åpnet han deres forstand slik at de kunne forstå Skriftene.

46 Og han sa til dem: Slik står skrevet: Kristus skal lide og oppstå fra de døde på den tredje dag;

47 og omvendelse og syndenes forlatelse skal forkynnes i hans navn for alle folkeslag, med begynnelse i Jerusalem.

48 Og dere er vitner om disse ting.

49 Og se, jeg sender over dere min Fars løfte; bli i byen Jerusalem til dere blir ikledd kraft fra det høye.

50 Så førte han dem ut mot Betania; han løftet hendene sine og velsignet dem.

51 Og det skjedde mens han velsignet dem at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen.

52 De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

53 Og de var stadig i templet og lovet og priste Gud. Amen.