1 Da samlet fariseerne seg om ham sammen med noen av de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem.

2 Og de så at noen av disiplene hans spiste brød med vanhellige, det vil si uvaskede, hender, og de kritiserte dem.

3 For fariseerne og alle jødene spiser ikke uten først å ha vasket hendene grundig, idet de holder fast på de gamles tradisjoner.

4 Og når de kommer fra torget, spiser de ikke uten først å ha vasket seg. Og det er mange andre slike skikker de har overtatt og holder, som renselse av beger, kar, kobbergjenstander og benker.

5 Så spurte fariseerne og de skriftlærde ham: «Hvorfor følger ikke disiplene dine de eldgamle tradisjonene, men spiser brød med uvaskede hender?»

6 Han svarte og sa til dem: «Rett profeterte Jesaja om dere hyklere, som det står skrevet: 'Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.'

7 Forgjeves tilber de meg, når de underviser menneskebud som om de var Guds lærdommer.'

8 For dere setter Guds bud til side og holder fast ved menneskelige tradisjoner, som renselse av kar og beger, og mange lignende ting gjør dere.»

9 Og han sa til dem: «Behendig legger dere Guds bud til side for å holde deres egne tradisjoner!

10 For Moses sa: 'Ær din far og din mor,' og: 'Den som banner sin far eller sin mor, skal lide døden.'

11 Men dere sier: 'Hvis et menneske sier til sin far eller mor: «Det som du skulle ha fått som hjelp av meg, er Korban,» det vil si en gave til Gud, da er han fri.'

12 Da tillater dere ham ikke lenger å gjøre noe for sin far eller sin mor,

13 og slik gjør dere Guds ord ugyldig ved den tradisjonen dere har overlevert: Og mange lignende ting gjør dere.»

14 Han kalte hele folkemengden til seg igjen og sa til dem: «Hør nå på meg, alle sammen, og forstå!

15 Det er ikke noe utenfor mennesket som kommer inn i ham og gjør ham uren, men det er det som går ut av ham, som gjør ham uren.

16 Om noen har ører å høre med, la ham høre.»

17 Og da han hadde gått inn i huset, bort fra folket, spurte disiplene ham om lignelsen.

18 Og han sa til dem: «Er også dere så uforstående? Ser dere ikke at det som kommer utenfra og inn i mennesket, ikke kan gjøre ham uren?

19 For det går ikke inn i hjertet hans, men i magen, og går ut i kloakken, og slik blir all mat renset.»

20 Og han sa: «Det som går ut av mennesket, det gjør mennesket urent.

21 For innenfra, fra menneskehjertet, kommer onde tanker, ekteskapsbrudd, hor, mord,

22 tyveri, grådighet, ondskap, svik, løsaktighet, misunnelig blikk, blasfemi, hovmod, uforstand.

23 Alle disse vonde tingene kommer innenfra, og de gjør mennesket urent.»

24 Derfra brøt han opp og dro til grensetraktene omkring Tyrus og Sidon, og gikk inn i et hus og ville helst at ingen skulle få vite det, men han kunne ikke skjules.

25 For en kvinne som hadde en liten datter med en uren ånd, fikk høre om ham, kom dit og falt ned ved føttene hans.

26 Kvinnen var greker, en syrofønikisk kvinne av opprinnelse, og hun ba ham om å drive demonen ut av datteren hennes.

27 Men Jesus sa til henne: «La først barna bli mettet, for det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til hundene.»

28 Hun svarte ham og sa: «Ja, Herre! Men selv hundene under bordet spiser smulene fra barna.»

29 Og han sa til henne: «På grunn av dette ordet, gå av sted, demonen har forlatt din datter.»

30 Da hun kom hjem, fant hun at demonen var faren ut, og datteren lå på sengen.

31 Fra Tyrus' område dro han igjen, gjennom Sidon, til Galileasjøen, midt gjennom Dekapolis-landet.

32 Der kom noen til ham med en mann som var døv og hadde talevansker, og de bønnfalt ham om å legge hånden på ham.

33 Og han tok ham til side, bort fra folkemengden, puttet fingrene sine i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans.

34 Og idet han så opp mot himmelen, sukket han og sa til ham: «Effata!» det vil si: «Åpne deg!»

35 Straks ble ørene hans åpnet, og tungebåndet hans løsnet, og han talte tydelig.

36 Og han befalte dem at de ikke skulle si det til noen, men jo mer han påla dem det, dess ivrigere forkynte de det.

37 Og de var ut-over-måte forundret, og sa: «Han har gjort alle ting godt; han får både døve til å høre og stumme til å tale.»