1 Og han sa til dem: «Sannelig sier jeg dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de har sett Guds rike komme med kraft.»

2 Og seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, alene for seg selv, og han ble forklaret for øynene på dem.

3 Og klærne hans ble skinnende, overmåte hvite som snø, slik ingen på jorden som bleker klær kunne gjøre dem hvitere.

4 Og Elia og Moses viste seg for dem, og de talte med Jesus.

5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.»

6 For han visste ikke hva han skulle si, fordi de var blitt svært redde.

7 Og det kom en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: «Dette er min elskede Sønn, hør ham!»

8 Og plutselig, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.

9 Og da de gikk ned fra fjellet, påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.

10 De holdt dette ordet for seg selv og diskuterte innbyrdes hva det var å stå opp fra de døde.

11 Og de spurte ham og sa: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?»

12 Og han svarte dem og sa: «Sannelig, først kommer Elia og setter alt i stand. Men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen, at han skal lide mye og bli foraktet?

13 Men jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham alt som de ville, slik det står skrevet om ham.»

14 Og da han kom til disiplene, så han en stor folkemengde rundt dem, og de skriftlærde som diskuterte med dem.

15 Straks hele folket fikk øye på ham, ble de meget forundret og løp fram og hilste ham.

16 Han spurte de skriftlærde: «Hva diskuterer dere med dem?»

17 Og en fra folkeskaren svarte: «Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som har en stum ånd.

18 Og hvor som helst den griper ham, river den i ham; og han fråder, gnisser med tennene og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de maktet det ikke.»

19 Han svarte dem da og sa: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!»

20 Og de førte gutten til ham. Og da ånden så Jesus, rev og slet den kraftig i gutten, og han falt til jorden og vred seg mens han frådet.

21 Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var barn av.

22 Og ofte har den kastet ham både i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, så ha medlidenhet med oss og hjelp oss!»

23 Jesus svarte ham: «Om du kan tro! Alt er mulig for den som tror.»

24 Straks ropte guttens far med tårer og sa: «Herre, jeg tror! Hjelp min vantro!»

25 Da Jesus så at folk løp sammen, befalte han den urene ånden og sa til den: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham!»

26 Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»

27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.

28 Da han var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»

29 Han svarte dem: «Denne typen kan ikke drives ut med annet enn bønn og faste.»

30 De dro ut derfra og gikk gjennom Galilea, og han ville ikke at noen skulle vite det.

31 For han underviste disiplene og sa: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal drepe ham. Og etter at han er drept, skal han stå opp på den tredje dagen.»

32 Men de skjønte ikke det han sa, og turte ikke spørre ham.

33 Så kom han til Kapernaum. Da han var i huset, spurte han dem: «Hva var det dere diskuterte med hverandre på veien?»

34 Men de tidde stille, for på veien hadde de diskutert med hverandre hvem som var den største.

35 Han satte seg ned, kalte de tolv til seg og sa: «Hvis noen ønsker å være først, skal han være den siste av alle og alles tjener.»

36 Og han tok et lite barn og stilte det midt blant dem. Så tok han barnet i armene og sa til dem:

37 «Den som tar imot ett slikt barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.»

38 Johannes svarte ham: «Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, men han følger ikke oss, så vi forbød ham.»

39 Men Jesus sa: «Forby ham ikke! Ingen som gjør en kraftgjerning i mitt navn, kan like etter tale ondt om meg.

40 For den som ikke er mot oss, er med oss.

41 Den som gir dere et beger vann å drikke, fordi dere tilhører Kristus, sannelig sier jeg dere: Han skal slett ikke miste sin lønn.»

42 Den som forleder en av disse små som tror på meg, er det bedre for ham at en kvernstein henges om hans hals, og han kastes i havet.

43 Hvis din hånd frister deg til synd, kutt den av. Det er bedre for deg å gå inn i livet som vanfør enn å ha begge hender og komme i helvete, i den ild som aldri slokkes,

44 hvor marken deres ikke dør, og ilden ikke slokkes.

45 Og hvis din fot frister deg til synd, kutt den av. Det er bedre for deg å gå haltende inn i livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete, i den ild som aldri slokkes.

46 Hvor marken deres ikke dør, og ilden ikke slokkes.

47 Og hvis ditt øye frister deg til synd, riv det ut. Det er bedre for deg å gå med ett øye inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild,

48 hvor marken deres ikke dør, og ilden ikke slokkes.

49 Alle skal bli saltet med ild, og hvert offer skal bli saltet med salt.

50 Salt er godt; men hvis saltet mister sin smak, med hva skal dere da gi det smak? Ha salt i dere selv og lev i fred med hverandre.