Nehemja 4:6
Så bygget vi muren, og hele muren ble forenet til dens halve høyde, for folket hadde en vilje til å arbeide.
Så bygget vi muren, og hele muren ble forenet til dens halve høyde, for folket hadde en vilje til å arbeide.
Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd opp til halv høyde, for folket hadde hjerte for arbeidet.
Da kom jødene som bodde nær dem og sa til oss ti ganger: Fra alle steder hvor dere vender dere, kommer de over oss.
Da kom jødene som bodde nær dem, og de sa til oss igjen og igjen, ti ganger: «Hvor dere enn vender dere, vil de komme mot oss.»
Når jødene som bodde i nærheten av dem kom, advarte de oss ofte: «Uansett hvilken vei dere snur dere, kommer de til å angripe oss.»
Så bygde vi muren, og hele muren ble koblet sammen til halvparten av høyden; for folket hadde et hjerte til å arbeide.
Så bygde vi muren; og hele muren ble sammenføyd til halvparten, for folket hadde et hjerte for arbeidet.
Men vi fortsatte å bygge muren til den var halvt ferdig, for folket hadde vilje til å arbeide.
Da jødene som bodde nær dem, kom og fortalte oss ti ganger fra alle steder hvor de skulle vende tilbake til oss, sa vi...
Så bygget vi muren, og hele muren ble forenet til dens halve høyde, for folket hadde en vilje til å arbeide.
Så bygde vi muren, og over halvparten var den allerede sammenføyd, for folket var ivrige etter å arbeide.
Da jødene som bodde i nærheten kom og sa til oss ti ganger: 'De vil komme over oss fra alle steder,'
So it happened that the Jews who lived nearby came and told us ten times, 'Wherever you turn, they will attack us!'
Da jødene som bodde nær dem, kom og fortalte oss dette ti ganger fra alle de stedene hvor de kom fra, ble vi bekymret.
Men vi byggede Muren, saa at den ganske Muur blev sammenføiet indtil midt derpaa; thi Folket havde Hjerte til at gjøre det.
So built we the wall; and all the wall was joid together unto the half thereof: for the people had a mind to work.
Så bygde vi muren, og hele muren ble forent halvveis, for folket hadde vilje til å arbeide.
So we built the wall; and all the wall was joined together up to half its height: for the people had a mind to work.
Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd til halve høyden, for folket hadde vilje til å arbeide.
Så bygde vi muren, og hele muren ble forent til halv høyde, og folket hadde vilje til å arbeide.
Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd til halv høyde, for folket hadde et sinn til å arbeide.
Så fortsatte vi å bygge muren, og hele muren ble koblet sammen halvveis opp; for folket arbeidet hardt.
Yet buylded we the wall, & ioyned it whole together, vnto ye halfe heigth. And the people were well mynded to labor.
So we built the wall, and all the wall was ioyned vnto the halfe thereof, and the heart of the people was to worke.
And so buylded we the wall, and it was ioyned whole together vnto the halfe heyght thereof: And the people were minded to labour.
So built we the wall; and all the wall was joined together unto the half thereof: for the people had a mind to work.
So we built the wall; and all the wall was joined together to half [the height] of it: for the people had a mind to work.
And we build the wall, and all the wall is joined -- unto its half, and the people have a heart to work.
So we built the wall; and all the wall was joined together unto half `the height' thereof: for the people had a mind to work.
So we built the wall; and all the wall was joined together unto half [the height] thereof: for the people had a mind to work.
So we went on building the wall; and all the wall was joined together half-way up: for the people were working hard.
So we built the wall; and all the wall was joined together to half [the height] of it: for the people had a mind to work.
So we rebuilt the wall, and the entire wall was joined together up to half its height. The people were enthusiastic in their work.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.
8De sammensverget seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem, og forhindre det.
9Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
10Og Juda sa: Bærernes styrke har sviktet, det er for mye avfall; så vi klarer ikke å bygge muren.
11Og våre fiender sa: De skal hverken vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, og slår dem ihjel og stanser arbeidet.
15Og det skjedde da våre fiender hørte at vi visste det, og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16Og fra den tid av arbeidet halvparten av mine tjenere i arbeidet, og den andre halvparten hadde spyd, skjold, buer og brynjer; og herskerne stod bak hele Juda hus.
17De som bygget på muren, og de som bar byrder, med de som lastet opp, alle arbeidet med den ene hånden og holdt et våpen med den andre.
18For arbeiderne, hver hadde sitt sverd spent ved sin side, mens de bygget. Og den som blåste i trompeten var ved min side.
19Og jeg sa til adelige, herskere og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre.
20På det stedet hvor dere hører trompetlyden, samles der hos oss: vår Gud vil kjempe for oss.
21Så arbeidet vi i virksomheten: og halvparten av dem holdt spydene fra morgenens oppgang til stjernene viste seg.
22På samme tid sa jeg også til folket: La hver mann og hans tjener bo i Jerusalem, slik at de om natten kan være vakter for oss og arbeide på dagtid.
1Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygget muren, ble han sint, og ble meget forarget, og han spottet jødene.
2Og han talte foran sine brødre og Samarias hær, og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre det ferdig på én dag? Skal de gjenopplive steinene fra haugene med søppel som er brent?
3Nå var Tobia ammonitten ved hans side, og han sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp, vil han bryte ned steinmuren deres.
17Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
18Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «La oss stå opp og bygge!» Og de styrket sine hender for dette gode arbeidet.
19Men da Sanballat fra Horon, Tobias, den ammonittiske tjeneren, og Gesjem fra Arabia hørte det, hånte og foraktet de oss, og de sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?»
20Da svarte jeg dem og sa: «Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang. Derfor, vi hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.»
15Så ble muren ferdigstilt på den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.
16Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om det, og alle folkene rundt oss så disse ting, ble de svært nedslått i egne øyne, for de forsto at dette arbeidet ble utført av vår Gud.
1Da det skjedde at Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brist igjen i den (selv om jeg på det tidspunktet ikke hadde satt opp dørene i portene),
2sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg noe vondt.
5Og dekke ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt åsyn, for de har gjort deg vred foran bygningsmennene.
3Men Serubabel, Jesjua og de andre lederne av Israels familier svarte dem: Dere har ingenting med oss å gjøre når det gjelder å bygge et hus for vår Gud. Vi vil alene bygge for Herren, Israels Gud, slik som Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.
4Da svekket folket i landet hendene til folket i Juda og gjorde arbeidet vanskelig for dem.
16Jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ingen mark; og alle mine tjenere var samlet til arbeidet.
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Judea, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og tømmer legges i veggene. Dette arbeidet går raskt frem og lykkes i deres hender.
9Da spurte vi disse eldste, og sa til dem slik: Hvem ga dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig disse veggene?
3På samme tid kom til dem Tatnai, guvernør på denne siden av elven, og Sjetar-Boznai, og deres følgesvenner, og sa således til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig denne muren?
4Da sa vi til dem på denne måten: Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?
12La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg til oss har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og dårlige byen og har gjenreist murene og satt opp grunnvollene.
13La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.
1Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte barna begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,
38Den andre lovprisningsgruppen gikk motsatt vei, og jeg fulgte etter dem med halvparten av folket på muren, fra Ovnstårnet til den brede muren,
9For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.
6hvori det stod skrevet: Det ryktes blant folkene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør, og derfor bygger du muren, for at du kan bli deres konge, ifølge disse ordene.
4Nå var byen stor og romslig, men folket var få der, og husene var ikke bygget.
7La arbeidet på dette Guds hus være, la jødenes stattholder og de eldste blant jødene bygge dette Guds hus på sitt sted.
5Da reiste overhodene for fedrene i Juda og Benjamin seg, og prestene, og levittene, sammen med alle dem hvis ånd Gud hadde vekket, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
6Og alle rundt dem styrket deres hender med sølvkar, gull, eiendeler, dyr og kostbarheter, ved siden av alt som ble gitt frivillig.
13Arbeiderne gjorde arbeidet, og det ble fullført av dem, og de fikk Guds hus i stand igjen og styrket det.
1Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
6til tømmermenn, byggmestere og murmestere, og for å kjøpe trevirke og tilhugget stein for å reparere huset.
7Derfor sa han til Juda: La oss bygge disse byene og sette opp murer, tårn, porter og bommer rundt dem, mens landet ennå er i vår makt. For vi har søkt Herren, vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så de bygde og hadde fremgang.
23Når kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, og Sjimsjaj, skriveren, og deres følgesvenner, dro de straks opp til jødene i Jerusalem og tvang dem til å stanse med makt og styrke.
16Vi melder til kongen at hvis denne byen bygges igjen, og murene blir reist, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.
11Og slik svarte de oss og sa: Vi er tjenerne til himmelens og jordens Gud, og vi bygger det huset som ble bygget mange år siden, som en stor konge i Israel bygde og satte opp.
9For vi var slaver, men likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har ustrakt sin nåde mot oss i de persiske kongenes nærvær, for å gi oss liv, gjenreise vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og gi oss et vern i Juda og i Jerusalem.