1 Min sønn, hvis du har gått i borgen for en venn, hvis du har inngått avtale med en fremmed,
2 har du fanget deg selv med ordene fra din munn, du er bundet av de ordene du har sagt.
3 Gjør nå dette, min sønn, og redd deg selv, når du har kommet i hendene på din venn; gå, ydmyk deg, og sikre din venn.
4 Unn deg ikke søvn til dine øyne, eller slumring til dine øyelokk.
5 Fri deg selv som et rådyr fra jegerens hånd, og som en fugl fra fuglefangeren.
6 Gå til mauren, du late, se på dens veier og bli vis:
7 Den har ingen veileder, overvåker, eller hersker,
8 men sørger for maten sin om sommeren, og samler inn sin føde i høsttiden.
9 Hvor lenge vil du sove, du late? Når vil du reise deg fra din søvn?
10 Litt søvn, litt slumring, litt folding av hendene for å sove:
11 så kommer fattigdommen din som en reisende, og din nød som en væpnet mann.
12 En uærlig person, en ond mann, går med en falsk munn.
13 Han blunker med øynene, gir tegn med føttene, lærer bort med fingrene;
14 Ondskap er i hjertet hans, han planlegger stadig ugagn; han sår splid.
15 Derfor skal ulykke komme plutselig over ham; han skal brytes ned uten et botemiddel.
16 Disse seks tingene hater HERREN, ja, syv er en avsky for ham:
17 Et hovmodig blikk, en løgnaktig tunge og hender som utgyter uskyldig blod,
18 Et hjerte som utformer onde planer, føtter som haster til å gjøre ondt,
19 Et falskt vitne som taler løgner, og den som sår splid blant brødre.
20 Min sønn, hold din fars bud, og forlat ikke din mors lov.
21 Bind dem stadig på ditt hjerte, og knyt dem om din hals.
22 Når du går, skal de lede deg; når du sover, skal de vokte deg; og når du våkner, skal de tale med deg.
23 For budet er en lampe; og loven er lys; og irettesettelser av tukt er livets vei.
24 For å holde deg borte fra den onde kvinnen, fra den fremmede kvinnens smigrende tunge.
25 Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte; la deg heller ikke fange av hennes øyekast.
26 For ved en prostituert blir en mann redusert til et stykke brød; og ekteskapsbrytersken vil jakte på den dyrebare sjel.
27 Kan en mann ta ild i sin barm, og hans klær ikke bli brent?
28 Kan noen gå på glødende kull, og hans føtter ikke bli brent?
29 Så er det med den som går inn til sin nabos hustru; den som rører henne, skal ikke forbli uskyldig.
30 Mennesker forakter ikke en tyv hvis han stjeler for å stille sulten når han er hungrende;
31 Men om han blir tatt, må han betale syvfold; han må gi alt han eier i sitt hus.
32 Men den som gjør hor med en kvinne mangler forstand; den som gjør det, ødelegger sin egen sjel.
33 Han skal få sår og skam; og hans vanære skal ikke bli slettet bort.
34 For sjalusi vekker en manns vrede: derfor vil han ikke spare på hevnens dag.
35 Han vil ikke akseptere noe løsepenger; han vil ikke være tilfreds, selv om du gir mange gaver.