Salmenes bok 137:3
For de som tok oss til fange krevde av oss en sang; og de som plaget oss krevde glede av oss og sa: Syng for oss en av Sions sanger.
For de som tok oss til fange krevde av oss en sang; og de som plaget oss krevde glede av oss og sa: Syng for oss en av Sions sanger.
For der krevde de som førte oss bort i fangenskap, en sang av oss; de som plaget oss, krevde munterhet og sa: Syng for oss en av Sions sanger.
For der krevde de som holdt oss fanget sanger av oss; de som plaget oss, krevde glede: «Syng for oss en av Sions sanger!»
For der krevde våre fangevoktere sang av oss, våre plageånder ville ha glede: Syng for oss en av Sions sanger!
For de som fanget oss spurte oss om å synge, og de som plaget oss krevde sanger fra Sion: 'Syng en av Sions sanger for oss.'
For de som førte oss bort som fanger, krevde en sang av oss, og de som ødela oss, krevde glede og sa: 'Syng en av Sions sanger for oss!'.
For der krevde de som hadde tatt oss til fange at vi skulle synge for dem; de som ødela oss ba om glede og sa: Syng oss en av Sions sanger.
For de som holdt oss fanget krevde at vi skulle synge, og de som fikk oss til å klage, ba om glede, og sa: 'Syng for oss noen av Sions sanger.'
For der bad de oss som hadde ført oss i fangenskap om sanger, våre undertrykkere krevde glede: «Syng for oss en av Sions sanger!»
For de som tok oss til fange krevde av oss en sang; og de som plaget oss krevde glede av oss og sa: Syng for oss en av Sions sanger.
For de som tok oss til fange krevde en sang fra oss, og de som plaget oss krevde munterhet, og sa: 'Syng en av Sions sanger for oss.'
For der krevde våre fangevoktere sang av oss, og de som plaget oss krevde glede: 'Syng en av Sions sanger for oss!'
For there, our captors asked us for songs, and our tormentors asked for joy, saying, 'Sing us one of the songs of Zion!'
For der ba våre bortførere oss om sanger, og våre plagerne ba om glede: 'Syng en av Sions sanger for oss!'
Thi de, som holdt os fangne, begjærede der af os, (at vi skulde synge) Ord af en Sang, og de, som kom os til at hyle, (begjærede, at vi skulde være) glade, (sigende:) Synger for os (noget) af Zions Sang.
For there they that carried us away captive required of us a song; and they that wasted us required of us mirth, saying, Sing us one of the songs of Zion.
For de som førte oss bort som fanger, krevde en sang av oss; de som ødela oss forlangte glede, og sa: Syng for oss en av Sions sanger.
For there, those who carried us away captive required of us a song; and those who wasted us required of us mirth, saying, Sing us one of the songs of Zion.
For de som tok oss til fange ba oss synge; de som plaget oss krevde gledessanger: «Syng en av Sions sanger for oss!»
For våre fangevoktere ba oss synge, våre plageånder ba om glede: 'Syng en av Sions sanger for oss.'
For de som hadde ført oss i fangenskap ba oss om sanger, og de som plaget oss krevde glede av oss og sa: Syng en av Sions sanger for oss.
For de som hadde tatt oss til fange, ba oss om å synge en sang; de som hadde fratatt oss alt, krevde glede og sa: Syng en av Sions sanger for oss.
The, they that led vs awaye captyue, requyred of vs a songe and melody in or heuynes: synge vs one of the songes of Sion.
Then they that ledde vs captiues, required of vs songs and mirth, when wee had hanged vp our harpes, saying, Sing vs one of the songs of Zion.
For there they that led vs away captiue required of vs some matter of a song: and for our waylynges myrth, saying sing vs one of the songes of Sion.
For there they that carried us away captive required of us a song; and they that wasted us [required of us] mirth, [saying], Sing us [one] of the songs of Zion.
For there, those who led us captive asked us for songs. Those who tormented us demanded songs of joy: "Sing us one of the songs of Zion!"
For there our captors asked us the words of a song, And our spoilers -- joy: `Sing ye to us of a song of Zion.'
For there they that led us captive required of us songs, And they that wasted us `required of us' mirth, `saying', Sing us one of the songs of Zion.
For there they that led us captive required of us songs, And they that wasted us [required of us] mirth, [saying], Sing us one of the songs of Zion.
For there those who had taken us prisoners made request for a song; and those who had taken away all we had gave us orders to be glad, saying, Give us one of the songs of Zion.
For there, those who led us captive asked us for songs. Those who tormented us demanded songs of joy: "Sing us one of the songs of Zion!"
for there our captors ask us to compose songs; those who mock us demand that we be happy, saying:“Sing for us a song about Zion!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?
1Ved Babels elver, der vi satt og gråt når vi minnes Sion.
2Vi hengte harper våre opp på piletrærne der.
1Da Herren vendte Sions fangenskap, var vi som de som drømmer.
2Da ble vår munn fylt med latter, og vår tunge med sang. Da sa de blant folkene: Herren har gjort store ting for dem.
3Herren har gjort store ting for oss, og vi er glade.
4Herre, vend vår skjebne som elvene i sør.
18La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
6Måtte Israels frelse komme fra Sion! Når Gud fører sitt folk tilbake fra fangenskapet, skal Jakob juble og Israel være glad.
15Gleden i våre hjerter er borte; vår dans er blitt til sorg.
3Juda er gått i fangenskap på grunn av undertrykkelse og stor trelldom; hun bor blant hedningene, finner ingen hvile; alle hennes forfølgere har nådd henne mellom trengslene.
4Zions veier sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene; alle hennes porter er øde, hennes prester sukker, hennes jomfruer er i sorg, og hun er i bitterhet.
46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle dem som bortførte dem.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud; hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
31Min harpe er gjort om til sorg, og min fløyte til gråtens røst.
14Se, mine tjenere skal juble av hjertets glede, men dere skal rope av hjertets sorg og skrike av åndens smerte.
36Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det.
37Det gir mye avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder: de har makt over våre kropper, og over vårt fe, som de vil, og vi er i stor nød.
8Tjenere hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.
10Og Herrens frigjorte skal vende tilbake og komme til Sion med sang og evig glede på sine hoder. De skal få glede og fryd, og sorg og sukk skal flykte bort.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
6Du har gjort oss til en strid med våre naboer, og våre fiender ler blant seg selv.
4Andre igjen sa: Vi har lånt penger for å betale kongens skatt, med våre marker og vingårder som sikkerhet.
5Og nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, våre barn er som deres barn, men vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver. Noen av våre døtre er allerede gjort til slaver, og vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre marker og vingårder tilhører andre.
9For vi var slaver, men likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har ustrakt sin nåde mot oss i de persiske kongenes nærvær, for å gi oss liv, gjenreise vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og gi oss et vern i Juda og i Jerusalem.
7Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.
14Jeg var en til latter for hele mitt folk; og deres sang hele dagen.
3Den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, din frykt, og fra det harde slaveriet du ble satt til å tjene,
2Ta en salme, og bring frem tamburinen, den behagelige harpen med psalteriet.
5De synger til lyden av harpen og finner opp strengeinstrumenter til seg selv, lik David.
3Da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss:
37Men hvis de tar det til etterretning i det landet de blir bortført til, og vender om og ber til deg i fangenskapets land, og sier: Vi har syndet, vi har forbrutt oss, og vi har handlet ondt,
4På den dagen vil man synge en hånende sang om dere, og klage sørgelig: Vi er fullstendig ødelagt! Han har tatt fra meg mitt folks arv, og delt våre åkrer.
11Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
11Derfor skal de gjenløste av Herren vende tilbake, og komme med sang til Sion; og evig glede skal være over deres hoder: de skal få fryd og glede; og sorg og klage skal flykte.
9Bryt ut i glede, syng sammen, dere øde steder i Jerusalem, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
27Ved innvielsen av Jerusalems mur ble levittene søkt opp fra alle sine steder for å bringe dem til Jerusalem for å feire innvielsen med glede, både med takk og med sang, med cymbaler, harper og lyrer.
7Å, at Israels frelse måtte komme fra Sion! Når Herren vender tilbake fangenskapet av sitt folk, skal Jakob fryde seg, og Israel glede seg.
4Vi må betale for vannet vi drikker; vårt ved må vi kjøpe.
5Vi er forfulgt uten hvile, vi sliter uten ro.
12Derfor skal de komme og synge på Sions høyder, og de skal strømme til Herrens godhet, for korn, vin og olje, og for ungene av flokken og buskapen. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal aldri mer sørge.
22Men dette er et folk som er ranet og plyndret; de er alle fanget i huler, og de er skjult i fangehus: de er blitt til bytte, og ingen redder dem; til plunder, og ingen sier: Gi tilbake.
29Dere skal ha en sang, som på natten når en hellig høytid holdes; og gledefullt hjerte, som når noen går med fløyte til Herrens berg, til Israels Mektige.
8Du Babels datter, som skal ødelegges; lykkelig er den som gir deg igjen for hva du har gjort mot oss.
14Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, og la oss gå inn i de befestede byene og være stille der. For Herren vår Gud har satt oss til stillhet og gitt oss galle å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
19Se, ropet fra mitt folks datter på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og med fremmede avguder?
33Slik sier HERREN, hærskarenes Gud; Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet: og vend deres spott mot deres eget hode, og gi dem til rov i fangenskapets land.