1 Å Herre, min Gud, jeg setter min lit til deg; frels meg fra alle som forfølger meg, og fri meg ut.

2 Ellers kan han rive min sjel som en løve, sønderrive den uten at noen kan redde.

3 Å Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette; hvis det er urettferdighet i mine hender;

4 Hvis jeg har gjort ondt mot den som var i fred med meg; ja, jeg har befridd ham som uten grunn er min fiende;

5 Så la fienden forfølge min sjel og gripe den; ja, la ham tråkke mitt liv ned til jorden og legge min ære i støvet. Selah.

6 Reis deg, Herre, i din vrede, løft deg opp på grunn av mine fienders raseri, og våkn opp til dommen du har befalt.

7 Så skal folkets forsamling omringe deg; derfor vend tilbake til det høye for deres skyld.

8 Herren skal dømme folket; døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min oppriktighet som er i meg.

9 Å, la ondskapen til de onde ta slutt; men etabler de rettferdige. For den rettferdige Gud prøver hjertene og nyrene.

10 Mitt forsvar er hos Gud, som frelser de oppriktige av hjertet.

11 Gud dømmer de rettferdige, og Gud er vred på de onde hver dag.

12 Hvis han ikke vender om, vil han skjerpe sitt sverd; han har spent sin bue og gjort den klar.

13 Han har også gjort klar dødens redskaper for ham; han har ordnet sine piler mot forfølgerne.

14 Se, han har besvangret ondskap, og har unnfanget ulykke, og født løgn.

15 Han har gravd en grop og laget den, men han har falt i den graven han laget.

16 Hans ondskap skal falle tilbake over hans eget hode, og hans voldelige handling skal komme ned over hans egen isse.

17 Jeg vil prise Herren etter hans rettferdighet, og vil synge lovprisninger til Herrens, den Høyestes, navn.