Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som holder en dag i ære, gjør det for Herren; den som ikke gjør det, gjør det også for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som lar være å spise, lar være for Herren og takker Gud.
Den som legger vekt på en dag, gjør det for Herren; og den som ikke legger vekt på en dag, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke holder den, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og han takker Gud.
Den som ærer dagen, ærer den for Herren; og den som ikke ærer dagen, ærer den ikke for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren og takker Gud.
Den som tenker på dagen, tenker på Herren; den som ikke tenker på dagen, tenker ikke på Herren. Den som spiser, spiser for Herren og takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og takker Gud.
Den som ærer dagen, gjør det for Herren; og den som ikke ærer dagen, gjør det heller ikke for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren og gir Gud takk; og den som ikke spiser, gjør det ikke for Herren og gir også Gud takk.
Den som bryr seg om dagen, gjør det for Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det og for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud, og den som ikke spiser, gjør det også for Herren og takker Gud.
Den som akter på dagen, akter på den for Herren; og den som ikke akter på dagen, han akter ikke på den for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, han spiser for Herren, og han takker Gud.
Den som holder en dag i akt, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren og gir Gud takk. Den som ikke spiser, lar være for Herrens skyld og gir Gud takk.
Den som anser en dag som hellig, gjør det for Herrens skyld, og den som ikke gjør det, forholder seg ikke til Herren. Den som spiser, spiser for Herrens skyld, for han takker Gud, og den som ikke spiser, spiser heller ikke for Herrens skyld, men takker Gud.
Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som legger vekt på en viss dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og takker Gud.
Whoever regards one day as special does so to the Lord. Whoever eats does so to the Lord, for they give thanks to God; and whoever abstains does so to the Lord and gives thanks to God.
Den som tenker på en bestemt dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og han takker Gud.
Hvo, som gjør sig Mening om Dagen, mener det for Herren; og hvo, som ikke gjør sig Mening om Dagen, han gjør det ogsaa for Herren. Hvo, som æder, gjør det for Herren, thi han takker Gud; og hvo, som ikke æder, gjør det ogsaa for Herren og takker Gud.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
Den som ærer en dag, ærer den for Herren; og den som ikke ærer dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren og takker Gud. Den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
He who regards the day, regards it to the Lord; and he who does not regard the day, to the Lord he does not regard it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks; and he who does not eat, to the Lord he does not eat, and gives God thanks.
Den som holder en dag i akt, holder den til Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det til Herren. Den som spiser, spiser til Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det til Herren og takker Gud.
Den som respekterer en dag, gjør det for Herren, og den som ikke respekterer dagen, gjør det også for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder dagen høyt, gjør det for Herren, og den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, avstår for Herren, og han takker Gud.
Den som holder en dag høyt, gjør det for Herren; og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det også for Herren og takker Gud.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He that observeth one daye more then another doth it for ye LORdes pleasure. And he that observeth not one daye moare then another doeth it to please ye LORde also. He that eateth doth it to please the LORde for he geveth god thankes.
He that putteth difference in the daye, doth it vnto the LORDE: & he that putteth no differece in the daye, doth it vnto ye LORDE also. He yt eateth, eateth vnto the LORDE, for he geueth God thakes:
He that obserueth the day, obserueth it to the Lord: and he that obserueth not the day, obserueth it not to the Lorde. He that eateth, eateth to the Lord: for he giueth God thankes: and he that eateth not, eateth not to the Lord, and giueth God thankes.
He that esteemeth the day, esteemeth it vnto ye Lorde: And he that esteemeth not the day to the Lorde, he doeth not esteeme it. He that eateth, eateth to the Lorde, for he geueth God thankes: And he that eateth not, eateth not to the Lorde, and geueth God thankes.
He that regardeth the day, regardeth [it] unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard [it]. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He who observes the day, observes it to the Lord; and he who does not observe the day, to the Lord he does not observe it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks. He who doesn't eat, to the Lord he doesn't eat, and gives God thanks.
He who is regarding the day, to the Lord he doth regard `it', and he who is not regarding the day, to the Lord he doth not regard `it'. He who is eating, to the Lord he doth eat, for he doth give thanks to God; and he who is not eating, to the Lord he doth not eat, and doth give thanks to God.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He who keeps the day, keeps it to the Lord; and he who takes food, takes it as to the Lord, for he gives praise to God; and he who does not take food, to the Lord he takes it not, and gives praise to God.
He who observes the day, observes it to the Lord; and he who does not observe the day, to the Lord he does not observe it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks. He who doesn't eat, to the Lord he doesn't eat, and gives God thanks.
The one who observes the day does it for the Lord. The one who eats, eats for the Lord because he gives thanks to God, and the one who abstains from eating abstains for the Lord, and he gives thanks to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ta imot ham som er svak i troen, men ikke til tvilsomme diskusjoner.
2For én tror han kan spise alt, en annen, som er svak, spiser bare grønnsaker.
3Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? Til sin egen herre står eller faller han; ja, han skal bli holdt oppe, for Gud har makt til å la ham stå.
5Én setter én dag høyere enn en annen, en annen setter alle dager likt. Enhver må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
7For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8For enten vi lever, lever vi for Herren; eller enten vi dør, dør vi for Herren. Enten vi derfor lever eller dør, hører vi Herren til.
16La derfor ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke eller angående en høytid, nymåne eller sabbater.
7Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen spiser enda kjøttet som noe som er ofret til en avgud, fordi deres samvittighet er svak, og deres samvittighet blir uren.
8Men mat gjør oss ikke mer verd overfor Gud. Hverken blir vi bedre om vi spiser, eller verre om vi lar være å spise.
25Spis alt som selges på torget, og still ingen spørsmål av hensyn til samvittigheten,
26for jorden og alt som fyller den, hører Herren til.
27Hvis noen ikke-troende inviterer dere til måltid, og dere vil gå, spis alt som settes frem for dere, uten spørsmål av hensyn til samvittigheten.
28Men dersom noen sier til dere: «Dette er offermat», så la være å spise det, for hensyn til ham som informerte om det, og av samvittighetsgrunner. For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.
29Da mener jeg ikke din egen samvittighet, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
30For om jeg med takk tar del i måltidet, hvorfor skal jeg da bli baktalt for noe jeg takker for?
31Enten dere altså spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære.
12Så skal altså hver og en av oss avlegge regnskap for seg selv overfor Gud.
13La oss derfor slutte med å dømme hverandre. Døm heller slik, at ingen legger en snublestein eller en årsak til fall i sin brors vei.
14Jeg vet, og er overbevist i Herren Jesus om at ingenting er urent i seg selv; men den som anser noe for urent, for ham er det urent.
15Men hvis din bror blir bedrøvet over det du spiser, da vandrer du ikke lenger i kjærlighet. Ikke ødelegg ved din mat ham som Kristus døde for.
16La derfor ikke det gode dere har bli baktalt.
17For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd.
18For den som tjener Kristus i dette, er velbehagelig for Gud og holdt høyt blant mennesker.
19La oss derfor strebe etter det som tjener til fred, og etter det som bidrar til oppbyggelse av hverandre.
20Ødelegg ikke Guds verk for matens skyld. Riktignok er alt rent, men det er ondt for det mennesket som spiser med anstøt.
21Det er godt å avstå fra å spise kjøtt eller drikke vin, eller noe annet som får din bror til å snuble, eller ta anstøt eller bli svak.
22Har du tro? Ha den da for deg selv overfor Gud. Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han tillater.
23Men den som tviler, blir fordømt når han spiser, fordi han ikke gjør det i tro. For alt som ikke er av tro, er synd.
3som forbyr å gifte seg og befaler avhold fra mat som Gud har skapt for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot den med takk.
4For alt det Gud har skapt, er godt, og ingenting skal forkastes når det mottas med takksigelse.
29For den som spiser og drikker på uverdig vis, spiser og drikker dom over seg selv, uten å erkjenne Herrens kropp.
30Den samme dagen skal det spises; dere skal ikke la noe bli igjen til i morgen: Jeg er Herren.
12Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men jeg skal ikke bli styrt av noe.
13Maten er for magen, og magen for maten, men Gud skal ødelegge både den og disse. Kroppen er ikke ment for hor, men for Herren, og Herren er for kroppen.
15Og kjøttet av fredenesofferet hans som har blitt ofret til takk, skal spises den samme dagen det blir ofret; ingenting av det skal etterlates til morgenen etter.
16Men hvis offeret hans er et løfte, eller et frivillig offer, skal det spises den samme dagen han ofrer det, og resten kan også spises den neste dag.
17Og alt dere gjør, i ord eller handling, gjør det alt i Herren Jesu navn, og takk Gud Faderen ved ham.
34Hvis noen er sulten, la ham spise hjemme, så dere ikke kommer sammen til dom. Resten vil jeg ordne når jeg kommer.
13Derfor, hvis mat fører min bror til fall, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt, for at jeg ikke skal føre min bror til fall.
7og som villig tjener som for Herren og ikke for mennesker.
8Dere vet jo at enhver skal få igjen av Herren det gode han gjør, enten han er trell eller fri.
17Du priser nok Gud på en utmerket måte, men den andre blir ikke oppbygd.
4Når det derfor gjelder å spise av det som er ofret til avguder, så vet vi at en avgud ikke er noe i verden, og at det ikke er noen annen Gud enn én.
8I seks dager skal du spise usyret brød, og på den syvende dagen skal det være en høytidssamling for Herren din Gud. Du skal ikke gjøre noe arbeid den dagen.
21For når dere spiser, tar hver enkelt sin egen mat før andre; og én er sulten, mens en annen er beruset.
29Se, Herren har gitt dere sabbaten, derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hver på sitt sted; ingen må gå ut av sitt sted på den sjuende dagen.
10For hvis noen ser deg som har kunnskap sitte til bords i avgudstempelet, blir da ikke samvittigheten til en som er svak, oppmuntret til å spise det som er ofret til avguder?
6I sju dager skal du spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være høytid for Herren.
10Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Kristi domstol.