1 Det skjedde i de dager da dommerne hersket, at det var hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bo som fremmed i Moabs land, han og hans kone og hans to sønner.

2 Mannens navn var Elimelek, hans kones navn var Noomi, og de to sønnenes navn var Mahlon og Kiljon, efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land, og ble værende der.

3 Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.

4 De tok seg koner fra moabittiske kvinner; den ene het Orpa, den andre het Rut. Og de bodde der omkring ti år.

5 Så døde også Mahlon og Kiljon begge to, og kvinnen sto igjen uten sine to sønner og sin mann.

6 Da gjorde hun seg klar til å dra med sine svigerdøtre fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde gitt sitt folk brød.

7 Hun dro da fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre gikk med henne; de tok veien tilbake til Juda land.

8 Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå, vend tilbake hver til sin mors hus. Måtte Herren vise dere godhet, slik dere har vist mot de døde og mot meg.»

9 «Måtte Herren la dere finne ro, hver av dere i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de gråt høyt.

10 De sa til henne: «Vi vil absolutt vende tilbake med deg til ditt folk.»

11 Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?»

12 «Vend tilbake, mine døtre, dra deres vei. For jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg så skulle si at jeg har håp, om jeg i natt skulle få en mann og også føde sønner,»

13 «vil dere vente til de ble voksne? Vil dere holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg svært ondt for deres skyld at Herrens hånd har vendt seg mot meg.»

14 De gråt høyt igjen; og Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut klamret seg til henne.

15 Hun sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend tilbake du også etter din svigerinne.»

16 Men Rut sa: «Ikke bed meg forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg, for dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»

17 «Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre mot meg enda mer, hvis noe annet enn døden skal skille deg og meg.»

18 Da hun så at Rut var fast bestemt på å følge henne, holdt hun opp med å tale til henne.

19 Så gikk de to til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppstemt over dem, og folk sa: «Er dette Noomi?»

20 Hun svarte dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.»

21 «Jeg dro ut full, men Herren har ført meg hjem igjen tom. Hvorfor kaller dere meg da Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har brakt vanskeligheter over meg?»

22 Så vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som hadde kommet fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.