1 Korinterbrev 10:1
Videre, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;
Videre, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;
Dessuten, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken: Alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
For jeg vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
Videre, søsken, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Jeg vil ikke at dere, kjære søsken, skal være uvitende om at våre forfedre alle var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
Videre, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;
For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre forfedre alle var under skyen, og de gikk alle gjennom havet.
For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Dessuten, brødre, ønsker jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Dessuten, brødre, ønsker jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
Brothers, I do not want you to be unaware that all our ancestors were under the cloud, and all passed through the sea.
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at våre fedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Thi jeg vil ikke, Brødre! at I skulle være uvidende om, at vore Fædre vare alle under Skyen, og de gik alle igjennem Havet,
Moreover, brethren, I would not that ye should be ignorant, how that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Moreover, brothers, I would not have you ignorant, that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;
Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at våre fedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet;
Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;
For det er mitt ønske, brødre, at dere skal huske hvordan alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Brethren I wolde not that ye shuld be ignoraunt of this how yt oure fathers were all vnder a cloude and all passed thorow the see
Brethren, I wolde not that ye shulde be ignoraunt of this, that oure fathers were all vnder the cloude, and all passed thorow the see,
Moreouer, brethren, I woulde not that yee shoulde bee ignorant, that all our fathers were vnder that cloude, and all passed through that sea,
Brethre, I woulde not that ye shoulde be ignoraunt, howe that all our fathers were vnder the cloude, and all passed through the sea,
¶ Moreover, brethren, I would not that ye should be ignorant, how that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;
Now I would not have you ignorant, brothers, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
And I do not wish you to be ignorant, brethren, that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea,
For I would not, brethren, have you ignorant, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
For I would not, brethren, have you ignorant, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
For it is my desire, my brothers, that you may keep in mind how all our fathers were under the cloud, and they all went through the sea;
Now I would not have you ignorant, brothers, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
Learning from Israel’s Failures For I do not want you to be unaware, brothers and sisters, that our fathers were all under the cloud and all passed through the sea,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet;
3Og alle spiste den samme åndelige maten;
4Og alle drakk den samme åndelige drikken, for de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og den klippen var Kristus.
5Men med mange av dem var Gud ikke fornøyd, for de ble slått ned i ørkenen.
6Nå er disse tingene våre eksempler, for at vi ikke skal begjære onde ting, som de også begjærte.
1Når det gjelder åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
2Dere vet at dere var hedninger, påvirket av disse stumme avgudene, slik dere ble ledet.
7Våre forfedre forstod ikke dine undergjerninger i Egypt; de husket ikke din store nåde, men utfordret deg ved havet, ved Rødehavet.
5Jeg vil derfor minne dere, selv om dere en gang visste dette, hvordan Herren, etter å ha reddet folket ut av Egypt, siden ødela dem som ikke trodde.
29Ved tro gikk de gjennom Det røde hav som på tørt land, og da egypterne prøvde det samme, druknet de.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.
6Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet. Egypterne forfulgte fedrene deres med stridsvogner og ryttere til Rødehavet.
7Da ropte de til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så selv hva jeg gjorde i Egypt; og dere bodde lenge i ørkenen.
53Og han ledet dem trygt, slik at de ikke fryktet: men sjøen overveldet deres fiender.
11Du delte sjøen foran dem, slik at de gikk tvers gjennom sjøen på tørt land; de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.
12Du ledet dem om dagen med en skysøyle, og om natten med en ildsøyle for å gi dem lys på veien de skulle gå.
14Som lydige barn, tilpass dere ikke de lyster dere hadde tidligere i uvitenhet,
33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og om dagen i en sky.
10Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle taler det samme, og at det ikke er splittelser blant dere; men at dere er fullstendig forenet i samme sinn og samme mening.
21Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
22Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.
23Og egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem midt i havet, hver og en av faraos hester, vogner og ryttere.
9La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem også fristet, og ble ødelagt av slanger.
10Murmur heller ikke, som noen av dem også murret, og ble ødelagt av ødeleggeren.
11Nå skjedde alle disse tingene med dem som eksempler, og de er skrevet til vår formaning, over hvem verdens ende har kommet.
16Men du, løft din stav og strekk ut din hånd over havet, og del det, så skal Israels barn gå på tørr grunn gjennom havet.
13Men, brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om dem som sover inn, slik at dere ikke sørger som de andre som ikke har noe håp.
16For dere vet hvordan vi har bodd i Egypt, og hvordan vi kom gjennom de folkene dere passerte.
17For vi, som er mange, er ett brød og én kropp, for vi er alle deltakere i det ene brødet.
19Da vi forlot Horeb, dro vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen dere så, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Vi kom så til Kadesh-Barnea.
8Vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at vi var under så stort press, ut over vår styrke, at vi til og med fortvilte over livet:
9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
5For med vilje overser de dette: At ved Guds ord var himlene fra gammelt av, og jorden sto frem av vann og i vann,
13For ved én Ånd ble vi alle døpt til én kropp, enten vi er jøder eller hedninger, enten vi er slaver eller frie; og vi har alle fått drikke den ene Ånd.
18Men Gud førte folket en omvei gjennom ørkenen mot Rødehavet, og Israels barn dro ut av landet Egypt fullt utrustet.
3Vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne undertrykte oss og våre fedre.
17For det er Herren vår Gud som førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra slavehuset, og som gjorde disse store tegnene foran våre øyne, og beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte gjennom.
29Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet; og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.
30Slik reddet Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havets bredd.
13Han delte sjøen og lot dem passere igjennom; og han lot vannet stå som en haug.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med et lys av ild.
13Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har hatt planer om å komme til dere (men har blitt hindret hittil), for at jeg også kunne ha noen frukt blant dere, slik som blant andre folk.
10Hele den generasjonen ble forenet med sine fedre. Etter dem vokste det opp en ny generasjon, som ikke kjente Herren eller hans gjerninger som han hadde gjort for Israel.
6Og disse tingene, brødre, har jeg anvendt på meg selv og på Apollos for deres skyld, for at dere i oss skal lære ikke å tenke høyere om mennesker enn det som er skrevet, slik at ingen av dere blir oppblåst mot den andre.
7Vær ikke som deres fedre og deres brødre, som var troløse mot Herren, sine fedres Gud, slik at han overga dem til ødeleggelse, slik dere ser.
9Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han ledet dem gjennom dypet som gjennom ørken.
34Og Herrens sky var over dem om dagen da de dro ut fra leiren.
37Men hvis skyen ikke ble løftet opp, da dro de ikke videre før den dagen den ble løftet opp.
20Brødre, vær ikke barn i forstand; vær barn i ondskap, men modne menn i forstand.