1 Jakt etter kjærlighet, og strev etter åndelige gaver, men mest av alt at dere kan profetere.

2 For den som taler med en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen forstår ham; men i Ånden taler han hemmeligheter.

3 Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.

4 Den som taler med en ukjent tunge, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.

5 Jeg skulle ønske at dere alle talte med tunger, men enda mer at dere profeterte; for større er den som profeterer enn den som taler med tunger, og dette med mindre han tolker, så menigheten kan bli bygget opp.

6 Nå, brødre, hvis jeg kommer til dere og taler med tunger, hva gagner det dere, med mindre jeg taler til dere ved åpenbaring, kunnskap, profetiske ord eller lære?

7 Selv ting uten liv som gir lyd, enten det er fløyte eller harpe, hvis de ikke gir en klar skjelning i tonene, hvordan skal man da vite hva som blir spilt?

8 For hvis trompeten gir en uklar lyd, hvem vil da forberede seg til kamp?

9 På samme måte, også dere, hvis dere ikke bruker ord som er lett å forstå når dere taler, hvordan skal man vite hva som blir sagt? For dere taler bare ut i luften.

10 Det finnes så mange slags stemmer i verden, og ingen av dem er uten betydning.

11 Derfor, hvis jeg ikke kjenner meningen med stemmen, vil jeg være som en utlending for den som taler, og han som taler, vil være som en utlending for meg.

12 På samme måte, siden dere er ivrige etter åndelige gaver, søk å utmerke dere til oppbyggelse av menigheten.

13 Derfor, la den som taler med en ukjent tunge, be om at han kan tolke.

14 For hvis jeg ber med en ukjent tunge, ber min ånd, men min forstand er uten frukt.

15 Hva skal jeg da gjøre? Jeg vil be med ånden, og jeg vil be med forstanden også; jeg vil synge med ånden, og jeg vil synge med forstanden også.

16 Ellers, når du priser med ånden, hvordan skal den som ikke forstår kunne si 'Amen' til din takkebønn, siden han ikke forstår hva du sier?

17 For du gir nok takk godt, men den andre blir ikke bygget opp.

18 Jeg takker min Gud, jeg taler med tunger mer enn dere alle.

19 Likevel vil jeg heller tale fem ord med min forstand i menigheten, så jeg også kan lære andre, enn ti tusen ord med en ukjent tunge.

20 Brødre, vær ikke barn i forstand; vær barn i ondskap, men modne menn i forstand.

21 I loven står det skrevet: 'Med andre tunger og med andre leppers tale vil jeg tale til dette folket, og enda vil de ikke høre meg,' sier Herren.

22 Derfor er tungetale et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; men profetisk tale er ikke for de vantro, men for dem som tror.

23 Hvis derfor hele menigheten samles på ett sted, og alle taler med tunger, og det kommer inn noen uinnvidde eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?

24 Men hvis alle profeterer, og det kommer inn en som ikke tror eller en uinnvidd, blir han overbevist av alle, han blir gransket av alle;

25 Og slik blir hans hjertes hemmeligheter åpenbart; og han vil falle på sitt ansikt og tilbe Gud, og bekrefte at Gud virkelig er blant dere.

26 Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, har hver og en en salme, har en lære, har en tunge, har en åpenbaring, har en tolkning. La alt skje til oppbyggelse.

27 Hvis noen taler med en ukjent tunge, la det være to, eller høyst tre, og hver etter sin tur; og la én tolke.

28 Men hvis ingen er der for å tolke, la ham da tie i menigheten; og la ham tale for seg selv og for Gud.

29 La profetene tale to eller tre, og la de andre dømme.

30 Hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.

31 For dere kan alle profetere, én etter én, slik at alle kan lære, og alle kan bli trøstet.

32 Og profeters ånder er underlagt profetene.

33 For Gud er ikke forvirringens Gud, men fredens, slik som i alle de helliges menigheter.

34 La deres kvinner tie i menighetene, for det er ikke tillatt for dem å tale; men de er pålagt å være underordnet, slik loven også sier.

35 Og hvis de ønsker å lære noe, la dem spørre sine ektemenn hjemme; for det er en skam for kvinner å tale i menigheten.

36 Hva? Kom Guds ord ut fra dere? Eller kom det bare til dere?

37 Hvis noen mener han er en profet, eller åndelig, la ham erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.

38 Men hvis noen er uvitende, la ham være uvitende.

39 Derfor, brødre, vær ivrige etter å profetere, og forby ikke å tale med tunger.

40 La alt skje sømmelig og i rette orden.