1 Se, det kom en gudsmann fra Juda etter Herrens ord til Betel, mens Jeroboam stod ved alteret for å brenne røkelse.

2 Og han ropte mot alteret etter Herrens ord og sa: Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal bli født i Davids ætt, med navnet Josjia. På deg skal han ofre prester fra offerhaugene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal brennes på deg.

3 Samme dag ga han et tegn, og sa: Dette er tegnet Herren har talt om: Se, alteret skal revne, og asken på det skal spres ut.

4 Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

5 Alteret revnet også, og asken spredte seg fra alteret, som et tegn mannen fra Gud hadde gitt etter Herrens ord.

6 Da svarte kongen og sa til mannen fra Gud: Bønnfall nå Herren din Gud for meg, og be om at min hånd må bli gjenopprettet. Og mannen fra Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som før.

7 Og kongen sa til mannen fra Gud: Kom hjem med meg og få deg noe å spise, så skal jeg gi deg en gave.

8 Men mannen fra Gud svarte kongen: Om du ga meg halvparten av ditt hus, ville jeg ikke gå med deg, og jeg ville ikke spise brød eller drikke vann her.

9 For slik ble det sagt meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann, ei heller gå tilbake den veien du kom.

10 Så han dro en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han kom til Betel.

11 Det bodde en gammel profet i Betel, og hans sønner kom og fortalte ham om alle gjerningene som mannen fra Gud hadde gjort den dagen i Betel, og hva han hadde sagt til kongen fortalte de også.

12 Da sa deres far til dem: Hvilken vei dro han? For hans sønner hadde sett hvilken vei mannen fra Gud, som kom fra Juda, dro.

13 Han sa til sine sønner: Sall meg eselet. Så sallet de eselet for ham, og han red av sted.

14 Han dro etter mannen fra Gud og fant ham sittende under en eik, og han spurte ham: Er du mannen fra Gud som kom fra Juda? Han svarte: Ja, det er jeg.

15 Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.

16 Men han svarte: Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå inn til deg; jeg vil ikke spise brød eller drikke vann i dette stedet.

17 For det ble sagt til meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og ikke vende tilbake den veien du kom.

18 Han sa til ham: Jeg er også en profet som du, og en engel talte til meg etter Herrens ord og sa: Ta ham med deg tilbake til ditt hus, så han kan spise brød og drikke vann. Men han løy for ham.

19 Så han vendte tilbake med ham og spiste brød i hans hus og drakk vann.

20 Mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde brakt ham tilbake.

21 Han ropte til mannen fra Gud som kom fra Juda og sa: Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke har holdt det budet Herren din Gud ga deg,

22 men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på stedet hvor han sa: Ikke spis brød og drikk ikke vann, så skal ditt lik ikke komme til dine fedres grav.

23 Da han hadde spist brødet og drukket, salte han eselet for ham, for profeten som han hadde brakt tilbake.

24 På veien møtte løven ham, og den drepte ham. Hans lik lå kastet på veien mens eselet stod ved siden av det, og løven stod også ved liket.

25 Folk som passerte, så liket som lå kastet på veien, og løven som stod ved det. De kom og fortalte det i byen hvor den gamle profeten bodde.

26 Da profeten som hadde brakt ham tilbake, hørte om det, sa han: Det er mannen fra Gud som var ulydig mot Herrens ord. Derfor har Herren overgitt ham til løven, som har revet og drept ham, slik Herren hadde sagt til ham.

27 Han sa til sine sønner: Sall meg eselet. Og de sallet det.

28 Da han kom dit, fant han liket kastet på veien med eselet og løven som stod ved siden av liket. Løven hadde ikke spist liket eller revet eselet.

29 Profeten tok liket av mannen fra Gud, la det på eselet, og brakte det tilbake. Den gamle profeten kom til byen for å sørge over og begrave ham.

30 Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!

31 Etter at han hadde begravet ham, sa han til sine sønner: Når jeg dør, begrav meg i samme grav som mannen fra Gud er begravet i; legg mine ben ved siden av hans ben.

32 For det budskapet han ropte med Herrens ord mot alteret i Betel, og mot alle husene for de høye stedene som er i byene i Samaria, skal sannelig skje.

33 Etter dette vendte ikke Jeroboam tilbake fra sin onde vei. Han gjorde igjen av hvem som villig var fra folket til prester for de høye stedene. Hvem som helst som ønsket, innviet han til å bli en av prester for de høye stedene.

34 Og dette førte synd over Jeroboams hus, slik at det skulle bli avskaffet og ødelagt fra jordens overflate.