1 Samuelsbok 24:21

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

«Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utslette mitt slekt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn fra min fars hus.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 21:23 : 23 Lov meg nå her ved Gud at du ikke skal svike meg, eller min sønn, eller min sønnesønn, men at du skal behandle meg og landet som du har bodd i, med samme godhet som jeg har vist deg.
  • 2 Sam 21:6-8 : 6 Gi oss syv av hans sønner, og vi skal henge dem opp for Herren i Gibea i Saul, som Herren har utvalgt. Kongen sa: Jeg skal gi dem. 7 Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn. 8 Kongen tok derimot de to sønnene til Rispa, datteren av Aja, som hun hadde født til Saul, og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde oppdratt for Adriel, sønnen til Barsillai fra Mehola,
  • 1 Sam 20:14-17 : 14 Og mens jeg ennå lever, vis meg Herrens velvilje, så jeg ikke dør; 15 men også etter min død skal du ikke trekke din velvilje fra mitt hus for alltid, ikke engang når Herren har utryddet hver eneste av Davids fiender fra jordens overflate. 16 Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender. 17 Og Jonatan fikk David til å avlegge en ed igjen, på grunn av hans kjærlighet til ham; for han elsket ham som sin egen sjel.
  • Hebr 6:16 : 16 For mennesker sverger sannelig ved noe større, og en ed for bekreftelse er for dem en slutt på all tvist.
  • 1 Mos 31:48 : 48 Og Laban sa: 'Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag.' Derfor kalte han den Gilead;
  • 1 Mos 31:53 : 53 'Abrahams Gud og Nahors Gud, og deres fars Gud, dømme mellom oss.' Og Jakob sverget ved redselen for sin far Isak.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 22Og David sverget til Saul. Og Saul gikk hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.

  • 80%

    15Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og se og føre min sak, og redde meg fra din hånd.»

    16Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.

    17Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»

    18«Du har i dag vist hvordan du har behandlet meg godt. For da Herren gav meg i dine hender, drepte du meg ikke.»

    19«Hvis noen finner sin fiende, lar han ham gå trygt bort? Måtte Herren gjengjelde deg godt for det du har gjort mot meg i dag.»

    20«Og nå, se, jeg vet at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli grunnfestet i din hånd.»

  • 78%

    9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?

    10Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»

    11«Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»

    12«Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være mot deg.»

  • 15men også etter min død skal du ikke trekke din velvilje fra mitt hus for alltid, ikke engang når Herren har utryddet hver eneste av Davids fiender fra jordens overflate.

  • 4For at Herren må oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn legger merke til sitt liv, vandrer for meg i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann på Israels trone.

  • 76%

    24Du som har holdt din pakt med din tjener David, min far, det du lovet ham; du talte med din munn, og ved din hånd har du oppfylt det slik som i dag.

    25Derfor bevarer nå, Herre, Israels Gud, løftet til din tjener David, min far, slik du lovet ham og sa: Det skal ikke mangle en mann i min nærhet som sitter på Israels trone, hvis bare dine barn tar vare på sin vei, så de vandrer for meg som du har vandret for meg.

    26Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.

  • 17Og han sa til ham: Frykt ikke, for min fars Saul hånd skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nummer to etter deg; også min far Saul vet dette.

  • 16Herre, Israels Gud, hold det du lovet din tjener David, min far, da du sa: Det skal ikke mangle en mann foran meg som kan sitte på Israels trone, forutsatt at dine barn tar seg i vare så de vandrer i min lov, slik du har vandret for meg.

  • 75%

    29Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har forløst min sjel fra all trengsel,

    30så sant som jeg har sverget til deg ved Herren, Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted, så vil jeg gjøre dette i dag.

  • 11Herren har sverget en sannfremed ed til David, og han vil ikke trekke den tilbake: Av din livsfrukt vil jeg sette på din trone.

  • 75%

    23Lov meg nå her ved Gud at du ikke skal svike meg, eller min sønn, eller min sønnesønn, men at du skal behandle meg og landet som du har bodd i, med samme godhet som jeg har vist deg.

    24Og Abraham sa: Jeg lover.

  • 11Og det skal skje, når dine dager er til ende og du må gå til dine fedre, at jeg vil oppreise din ætt etter deg, en etterkommer blant dine sønner; og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.

  • 74%

    4Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner det godt.» Da sto David opp og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.

    5Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.

    6Han sa til sine menn: «Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, siden han er den salvede av Herren.»

  • 42Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren er mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Så reiste han seg og gikk, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • 31Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil du ikke bli stadfestet, ei heller ditt kongedømme. Send nå bud og hent ham til meg, for han skal dø.

  • 17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»

  • 8Da må du vise godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det er urett hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?

  • 12Så jeg ber dere, sverg til meg ved Herren, siden jeg har vist dere godhet, at dere også vil vise godhet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn.

  • 25Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne og sagt: Salomo, din sønn, skal sannelig bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.

  • 30Og når Herren gjør mot min herre alt det gode han har lovet angående deg, og har innsatt deg som hersker over Israel,

  • 18David sa til Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?'

  • 6Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

  • 23Kongen sa derfor til Shimei: «Du skal ikke dø.» Og kongen sverget det til ham.

  • 12Når dine dager er fullført, og du hviler med dine fedre, vil jeg opprette ditt avkom etter deg, som skal komme fra din kropp, og jeg vil etablere hans kongedømme.

  • 24Og nå, så sant Herren lever, som har befestet meg og satt meg på min far Davids trone, og som har gitt meg et hus, som han lovet, Adonja skal settes til døde i dag.

  • 35En gang har jeg sverget ved min hellighet at jeg ikke vil lyve for David.

  • 10å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan og helt til Beer-Sjeba.

  • 72%

    1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.

    2Men Jonathan, Sauls sønn, likte David svært godt, og Jonathan fortalte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, ta deg i akt til morgenen, og hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'

  • 7Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn.

  • 23Bli hos meg, frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker ditt liv også; men hos meg skal du være trygg.'

  • 31Se, de dager kommer da jeg vil bryte din arm og din fars hus' arm, slik at det ikke skal finnes noen gammel mann i ditt hus.

  • 18da vil jeg grunnfeste din kongestol, som jeg inngikk en pakt med David, din far, og sa: Det skal aldri mangle en mann fra ditt folk til å styre Israel.

  • 41Da skal du være fri fra eden min, når du kommer til slekten min; hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra eden min.