1 Samuelsbok 28:16
Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, siden Herren har forlatt deg og blitt din fiende?
Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, siden Herren har forlatt deg og blitt din fiende?
Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og har blitt din fiende?
Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg, siden Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?'
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?
Da sa Samuel: "Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?"
Samuel sa: Hvorfor spør du meg når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?
Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?'
Da sa Samuel: 'Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?'
Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, siden Herren har forlatt deg og blitt din fiende?
Samuel sa: "Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?"
Samuel said, "Why do you consult me, now that the LORD has turned away from you and has become your enemy?
Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?'
Da sagde Samuel: Men hvorfor vil du spørge mig, efterdi Herren er vegen fra dig og er bleven din Fjende?
Then said Samuel, Wherefore then dost thou ask of me, seeing the LORD is departed from thee, and is become thine enemy?
Samuel svarte: Hvorfor spør du da meg, når Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?
Then Samuel said, Why do you ask me, seeing the LORD has departed from you and has become your enemy?
Samuel sa: Hvorfor spør du da meg, når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din motstander?
Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din motstander?
Og Samuel sa: Hvorfor stiller du spørsmål til meg, når Gud har forlatt deg og gått over til din motstander?
And Samuel said, Wherefore then dost thou ask of me, seeing Jehovah is departed from thee, and is become thine adversary?
Samuel sayde: What wilt thou axe at me, seynge the LORDE is departed from the, and is become thine enemye?
Then said Samuel, Wherefore then doest thou aske of me, seeing the Lord is gone from thee, and is thine enemie?
Then saide Samuel: Wherefore doest thou aske of me, while the Lord is gone from thee, and is become thyne enemie?
Then said Samuel, Wherefore then dost thou ask of me, seeing the LORD is departed from thee, and is become thine enemy?
Samuel said, Why then do you ask of me, seeing Yahweh is departed from you, and is become your adversary?
And Samuel saith, `And why dost thou ask me, and Jehovah hath turned aside from thee, and is thine enemy?
And Samuel said, Wherefore then dost thou ask of me, seeing Jehovah is departed from thee, and is become thine adversary?
And Samuel said, Wherefore then dost thou ask of me, seeing Jehovah is departed from thee, and is become thine adversary?
And Samuel said, Why do you put your questions to me, seeing that God has gone away from you and is on the side of him who is against you?
Samuel said, "Why then do you ask of me, since Yahweh has departed from you and has become your adversary?
Samuel said,“Why are you asking me, now that the LORD has turned away from you and has become your enemy?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
17Herren har gjort med deg som han talte ved meg: For Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
18Fordi du ikke adlød Herrens røst og ikke utførte hans vredes dom over Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.
19Herren skal også gi Israel i filisternes hånd, og i morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Herren skal også gi Israels hær i filisternes hånd.
26Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke vende tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
27Da Samuel vendte seg bort for å gå, grep han tak i kanten av kappen hans, og den revnet.
28Samuel sa til ham: Herren har i dag revet kongedømmet Israel fra deg og gitt det til en av dine naboer, en som er bedre enn deg.
13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet uklokt; du har ikke holdt Herrens ditt Guds bud, som han ga deg. Ellers ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
14Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette; Herren har søkt seg ut en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har befalt ham å være fyrste over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren bød deg.
11Og Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom i løpet av de fastsatte dager, og at filisterne hadde samlet seg i Mikmas,
12Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
14Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd sendt fra Herren skremte ham.
15Sauls tjenere sa til ham: Vi ser at en ond ånd fra Gud skremmer deg.
16Da sa Samuel til Saul: Vent, så skal jeg si deg hva Herren har sagt meg i natt. Og han sa til ham: Si det.
17Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke gjort til lederen over Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
18Herren sendte deg på et oppdrag og sa: Gå og utslett de syndige amalekittene og kjemp mot dem til de er utryddet.
19Hvorfor har du da ikke adlydt Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
10Da kom Herrens ord til Samuel, og han sa:
11Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra å følge meg og ikke oppfylt mine bud. Samuel ble bedrøvet og ropte til Herren hele natten.
12Da Samuel sto opp tidlig for å møte Saul om morgenen, ble det fortalt til Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, der har han satt opp et minnesmerke for seg selv. Han har gått videre og gått ned til Gilgal.
5og sa til ham: Se, du er gammel, og dine sønner følger ikke dine veier. Nå sett inn en konge til å dømme oss, som hos alle de andre folkene.
6Men dette mislikte Samuel, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss. Og Samuel ba til Herren.
7Og Herren sa til Samuel: Lytt til folkets røst i alt de sier til deg: for det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal herske over dem.
35Samuel så aldri mer Saul før den dagen han døde. Likevel sørget Samuel over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
1Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og dra av sted. Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for blant hans sønner har jeg valgt meg en konge.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg dra? Hvis Saul får høre om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg kommer for å ofre til Herren.
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt, og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er Saul!
1Samuel sa også til Saul: Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Nå må du derfor lytte til Herrens ord.
15Dagen før Saul kom, hadde Herren betrodd Samuel,
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, dette er mannen jeg talte til deg om. Han skal herske over mitt folk.
18Saul gikk bort til Samuel ved byporten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
19Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren. Gå foran meg opp til det høye stedet, for i dag skal dere spise med meg. I morgen skal jeg sende deg av gårde, og jeg vil fortelle deg alt som er i ditt hjerte.
14Da sa Samuel: Hva betyr da denne brekingen av sauer som når mine ører, og rautingen av kveg som jeg hører?
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
18Han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap finnes det i min hånd?»
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Om Herren har hisset deg opp imot meg, så la ham lukte et offer. Men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens ansikt, for de har drevet meg ut i dag fra å få del i Herrens arv, og sagt: 'Gå bort og tjen andre guder!'»
15Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og se og føre min sak, og redde meg fra din hånd.»
23For opprør er som trolldomssynd, og trass er som ondskap og avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han også forkastet deg fra å være konge.
37Saul spurte Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
27Da de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående en stund, så jeg kan fortelle deg Guds ord.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg likevel ikke ha nåde for dette folket. Kast dem bort fra mitt ansikt og la dem dra av sted.
10Jeg vil være din konge: hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere som du sa om, Gi meg en konge og fyrster?
14Han søkte ikke råd fra Herren. Derfor drepte Herren ham og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
10Og Samuel fortalte alle Herrens ord til folket som hadde bedt ham om en konge.
10Herren kom og stod der og ropte som de andre gangene, 'Samuel, Samuel!' Da svarte Samuel: 'Tal, for din tjener hører.'
6Og da Saul spurte Herren til råds, svarte Herren ham ikke, verken ved drømmer, Urim eller profeter.
3Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans egen by. Og Saul hadde drevet bort dem som hadde åndemanere og spåmenn ut av landet.
9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
17Saul sa til Mikal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende flykte, så han har sluppet unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.
19Men i dag har dere avvist deres Gud, som selv reddet dere fra alle deres vanskeligheter og trengsler; og dere har sagt til ham: Nei, sett en konge over oss! Nå, still dere fram for Herren etter deres stammer og etter deres tusener.