2 Krønikebok 20:24

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de ut over mengden, og se, det lå døde kropper overalt på jorden; ingen hadde unnsluppet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 14:30 : 30 Slik reddet Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havets bredd.
  • 1 Krøn 5:22 : 22 For mange ble drept, fordi krigen var fra Gud. Og de bodde i deres land til fangenskapet.
  • Esra 9:14 : 14 Skulle vi på nytt bryte dine bud og inngå vennskap med de folkene som praktiserer disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ingen levning blir igjen, ei heller noen som kan unnslippe?
  • Sal 110:6 : 6 Han skal dømme blant hedningene, fylle landene med døde kropper; han skal såre hoder over mange land.
  • Jes 37:36 : 36 Da gikk Herrens engel ut og slo i assyrernes leir, et hundre og åttifem tusen menn. Da de stod opp tidlig om morgenen, se, lå alle der som døde kropper.
  • Jer 33:5 : 5 De kommer for å kjempe mot kaldeerne, men det er for å fylle dem med døde menneskers kropper, dem som jeg har slått ned i min vrede og mitt raseri, for all deres ondskaps skyld har jeg skjult mitt ansikt for denne byen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 25Da Josjafat og hans folk kom for å ta bytte fra dem, fant de rikelig med rikdom hos de døde og kostbare juveler, som de tok for seg selv, mer enn de kunne bære bort. De brukte tre dager på å samle byttet, så mye var det.

  • 22Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.

    23For Ammons barn og Moab reiste seg mot fjellet Seirs innbyggere for å utslette dem, og da de var ferdige med dem, hjalp de hverandre med å ødelegge hverandre.

  • 15og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sis' skrent, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruels ørken.

    17Dere skal ikke trenge å kjempe i denne kampen. Sett dere, stå stille og se Herrens frelse være med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse; gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.

  • 22Og Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.

  • 16Så da alle krigsmennene blant folket var utryddet og døde,

  • 71%

    1Det skjedde også etter dette at Moabs barn, Ammons barn og med dem noen av Ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.

    2Da kom det noen som fortalte Josjafat: En stor mengde kommer mot deg fra landet bortenfor havet, fra Aram; og se, de er i Hasesontamar, som er Engedi.

  • 9For folket ble telt, og se, ingen av innbyggerne i Jabesj i Gilead var der.

  • 12Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.

  • 14Da Juda så seg tilbake, se, slaget var foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

  • 42Derfor vendte de ryggen til Israels menn mot veien til ørkenen; men kampen nådde dem, og de som kom ut av byene, ødela dem mellom seg.

  • 12Og ti tusen andre som var igjen i live, lot Judas barn ta til fange, og de førte dem opp til toppen av fjellet og kastet dem ned, så de alle ble knust til småbiter.

    13Men soldatene fra Israel som Amazja hadde sendt hjem, uten å la dem gå med ham i kamp, falt over byene i Juda, fra Samaria til Bet-Horon, slo tre tusen av dem og tok mye bytte.

  • 71%

    32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.

    33Da vognførerne så at det ikke var kongen av Israel, sluttet de å forfølge ham.

  • 16Da flyktet israelittene for Juda, og Gud overgav dem i deres hånd.

  • 37De skal falle over hverandre som om de flyktet fra et sverd, selv når ingen forfølger, og dere skal ikke kunne stå imot deres fiender.

  • 31Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.

    32Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

  • 8Han avdekket Judas beskyttelsesdekke, og på den dag så du til våpnene fra Skoghuset.

  • 12Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.

  • 45Og de vendte seg og flyktet mot ørkenen til fjellet Rimmon; og de samlet inn av dem på veiene fem tusen menn, og de jaget dem hardt til Gidom og drepte to tusen av dem.

  • 10Og nå, se, Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke.

  • 9De som døde i plagen var tjuefire tusen.

  • 24Da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo moabittene, så de flyktet for dem, og de fortsatte å slå moabittene i deres land.

  • 26Da moabittenes konge så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn som dro sverd, for å bryte igjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.

  • 27Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender.

  • 20Og det skjedde, da Josva og Israels barn hadde gjort ende på å slå dem med stort mannefall, til de var fullstendig utslettet, at restene som gjenstod, flyktet inn i de befestede byene.

  • 7Der falt Israels folk for Davids tjenere, og det ble en stor nedslaktning den dagen; tjue tusen menn.