2 Krønikebok 30:27
Så reiste levittprestene seg og velsignet folket, og deres røst ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, himmelen.
Så reiste levittprestene seg og velsignet folket, og deres røst ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, himmelen.
Til slutt reiste prestene og levittene seg og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, helt opp til himmelen.
Deretter sto prestene, levittene, og velsignet folket; deres røst ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig i himmelen.
Prestene, levittene, sto opp og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og bønnen deres nådde hans hellige bolig i himmelen.
Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket. Deres stemme ble hørt, og bønnene deres nådde inn i Guds hellige bolig i himmelen, og reflekterte det kollektive hjertet av folket.
Så reiste prestene, levittene, seg og velsignet folket: og deres stemme ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, til og med himlene.
Så reiste prestene og levittene seg og velsignet folket; deres stemme ble hørt, og deres bønn kom opp til hans hellige bolig, til himmelen.
Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og deres stemme ble hørt; for deres bønn nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.
Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og deres stemme ble hørt, og bønnen deres nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.
Da reiste prestene og levittene seg og velsignet folket, og deres røst ble hørt, og deres bønn steg opp til hans hellige bolig helt opp til himmelen.
Så reiste levittprestene seg og velsignet folket, og deres røst ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, himmelen.
Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og Gud hørte dem, og deres bønn nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.
The priests and the Levites stood to bless the people, and God heard them, and their prayer reached His holy dwelling place in heaven.
Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og deres bønn ble hørt, og deres bønner nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.
Da stode Præsterne og Leviterne op og velsignede Folket, og deres Røst blev hørt; thi deres Bøn kom for hans hellige Bolig i Himmelen.
Then the priests the Levites arose and blessed the people: and their voice was heard, and their prayer came up to his holy dwelling place, even unto heaven.
Levittene, prestene, sto opp og velsignet folket, og deres røst ble hørt og deres bønn nådde hans hellige bolig, til himmelen.
Then the priests the Levites arose and blessed the people: and their voice was heard, and their prayer came up to His holy dwelling place, even unto heaven.
Så reiste prestene levittene seg og velsignet folket: og deres stemme ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, til og med til himmelen.
og prestene, levittene, reiste seg og velsignet folket, og deres stemme ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, himmelen.
Så sto prestene, levittene, opp og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige sted, til himmelen.
Da velsignet prestene og levittene folket, og deres bønners stemme steg opp til Guds hellige sted i himmelen.
And the prestes and Leuites stode vp and blessed the people, and their voyce was herde, and their prayer came in to his holy habitacion in heauen.
Then the Priests and the Leuites arose, and blessed the people, and their voyce was heard, and their prayer came vp vnto heauen, to his holy habitation.
And the priestes and the Leuites arose, and blessed the people: and their voyce was heard of the Lorde, and their prayer came vp vnto heauen his holy dwelling place.
Then the priests the Levites arose and blessed the people: and their voice was heard, and their prayer came [up] to his holy dwelling place, [even] unto heaven.
Then the priests the Levites arose and blessed the people: and their voice was heard, and their prayer came up to his holy habitation, even to heaven.
and the priests, the Levites, rise and bless the people, and their voice is heard, and their prayer cometh in to His holy habitation, to the heavens.
Then the priests the Levites arose and blessed the people: and their voice was heard, and their prayer came up to his holy habitation, even unto heaven.
Then the priests the Levites arose and blessed the people: and their voice was heard, and their prayer came up to his holy habitation, even unto heaven.
Then the priests and the Levites gave the people a blessing: and the voice of their prayer went up to the holy place of God in heaven.
Then the priests the Levites arose and blessed the people: and their voice was heard, and their prayer came up to his holy habitation, even to heaven.
The priests and Levites got up and pronounced blessings on the people. The LORD responded favorably to them as their prayers reached his holy dwelling place in heaven.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Hele Juda menighet gledet seg, med prestene og levittene, og hele menigheten som kom ut av Israel, og de fremmede som kom fra Israels land og bodde i Juda.
26Det var stor glede i Jerusalem, for senest i Salomos, Davids sønns, Israels konges dager, hadde det ikke vært en slik glede i Jerusalem.
19Levittene av kahatittenes og korahittenes barn sto opp for å prise Herren Israels Gud med høy røst.
29Da de var ferdige med å ofre, bøyde kongen og alle som var til stede med ham seg ned og tilbad.
30Kong Hiskia og lederne befalte levittene å prise Herren med Davids ord og Asaf seers ord. De sang lovsanger med glede, bøyde hodene og tilbad.
54Da Salomo var ferdig med å be hele denne bønnen og påkallelsen til Herren, reiste han seg opp fra Herrens alter, der han hadde knelt på sine knær med hendene løftet opp mot himmelen.
55Han sto og velsignet hele Israels menighet med høy røst, og sa:
4Så sto levittene Jesjua, Bani, Kadmiel, Shebanja, Bunni, Sherebja, Bani og Kenani opp på trappen og ropte med høy røst til Herren sin Gud.
5Levittene Jesjua, Kadmiel, Bani, Hasabneja, Sherebja, Hodia, Shebanja og Petakja sa: Stå opp og lovpris Herren deres Gud i evighet, og velsignet være ditt herlige navn, som er opphøyd over all velsignelse og lovprisning.
12Også levittene, som var sangerne, alle fra Asaf, Heman og Jedutun, med sine sønner og brødre, kledd i hvitt lin med cymbaler, harper og lyre, sto ved østenden av alteret, sammen med ett hundre og tjue prester som blåste i trompeter.
13Det skjedde da trompetblåserne og sangerne som én stemme lot en lyd høres i lovprisning og takksigelse til Herren, at da de løftet stemmen med trompeter, cymbaler og musikkinstrumenter og priste Herren, sa de: "For Han er god, hans miskunnhet varer evig." Da fyltes huset, Herrens hus, med en sky.
14Prestene kunne ikke stå og utføre tjenesten på grunn av skyen, for Herrens herlighet hadde fylt Guds hus.
21Velsignet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem. Lov Herren.
39Da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres påkallelse, og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Nå, min Gud, jeg ber deg, la dine øyne være åpne og la dine ører være oppmerksomme til bønnen som blir gjort i dette stedet.
41Reis deg nå, Herre Gud, til ditt hvilested, du og din styrkes ark; la dine prester, Herre Gud, være kledd i frelse, og la dine hellige glede seg i godhet.
26Levittene stod der med Davids musikkinstrumenter og prestene med trompetene.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som ga kongen en slik vilje til å ære Herrens hus i Jerusalem.
49Hør da deres bønn og påkallelse i himmelen, ditt bosted, og oppretthold deres sak,
27Ved innvielsen av Jerusalems mur ble levittene søkt opp fra alle sine steder for å bringe dem til Jerusalem for å feire innvielsen med glede, både med takk og med sang, med cymbaler, harper og lyrer.
6Esra lovpriste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, amen», mens de løftet hendene. De bøyde hodene og tilba Herren med ansiktet mot jorden.
21Israels barn som var samlet i Jerusalem, holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med stor glede; og levittene og prestene lovpriste Herren dag etter dag, med høyrøstede instrumenter.
5Da reiste overhodene for fedrene i Juda og Benjamin seg, og prestene, og levittene, sammen med alle dem hvis ånd Gud hadde vekket, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
2Løft hendene i helligdommen og velsign Herren.
28De kom til Jerusalem med harper, lyresangere og trompeter til Herrens hus.
30Motta bønnen din tjener og ditt folk Israel bærer fram når de ber mot dette stedet; hør i himlene, der hvor du bor, og når du hører, tilgi.
22Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen:
30Kongen gikk opp til Herrens hus med alle mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene og hele folket, både store og små. Han leste for dem alt som sto skrevet i paktsboken som ble funnet i Herrens hus.
21Hør derfor den bønn og påkallelse som din tjener og ditt folk Israel bærer frem mot dette stedet. Hør fra din bolig i himmelen; og når du hører, tilgi.
6Prestene sto på sine poster, og levittene spilte på musikkinstrumentene som Herren hadde gitt David, for å prise Herren — fordi hans miskunn varer evig — da David priste dem. Prestene blåste i trompeter foran dem, og hele Israel sto.
3Kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, og hele menigheten sto.
20David sa til hele menigheten: «Lov Herren deres Gud.» Og hele menigheten lovpris Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene og tilbad Herren og kongen.
30Og hver morgen skulle de stå og takke og prise Herren, og det samme på kvelden;
10Da bygningsarbeiderne la fundamentet til Herrens tempel, stilte de prestene opp i sine kapper, med trompeter, og levittene, sønnene av Asaf, med cymbaler, for å lovprise Herren, etter anvisningen fra David, Israels konge.
14Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels menighet og velsignet dem, mens hele Israels menighet sto.
1Da Salomo hadde fullført sin bønn, kom det ild fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene, og Herrens herlighet fylte tempelet.
14Levittene skal si med høy stemme til alle Israels menn:
3Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
8Da Hiskia og fyrstene kom og så haugene, velsignet de Herren og hans folk Israel.
15Og Hiskia ba til Herren, og sa:
9La dine prester bli kledd med rettferdighet, og la dine trofaste rope av glede.
15De samlet sine brødre, helliget seg og gikk etter kongens befaling i Herrens ord for å rense Herrens hus.
16Prestene gikk inn i den indre delen av Herrens hus for å rense det, og de brakte ut all urenhet som de fant i Herrens tempel til gårdsplassen i Herrens hus. Levittene tok det for å føre det ut til Kidron-dalen.
5Han sa til dem: Hør på meg, dere levitter! Nå skal dere hellige dere selv og hellige Herrens hus, deres fedres Gud, og føre ut urenheten fra det hellige stedet.
12Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne. Og mange ropte høyt av glede.
1Lov Herren. Lov Herren fra himlene, lov ham i det høye.
13For Salomo hadde laget en plattform av bronse, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt på gårdsplassen; og på den sto han og bøyde seg ned på knærne foran hele Israels menighet, og bredde ut hendene mot himmelen.
2Og folket velsignet alle mennene som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.
6Velsignet være Herren, for han har hørt min bønn.
14Så helliget prestene og levittene seg for å føre opp Herrens, Israels Guds, ark.