Apostlenes gjerninger 2:37
Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, ble de svært grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
Nå da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
Da de hørte dette, ble hjertene deres stikket, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, ble de dypt grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
Da folket hørte dette, ble deres hjerter berørt, og de spurte Peter og de andre apostlene: 'Brødre, hva skal vi gjøre?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?
When they heard this, they were cut to the heart and said to Peter and the other apostles, 'Brothers, what shall we do?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og til de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
Men der de det hørte, gik det dem igjennem Hjertet, og de sagde til Petrus og de andre Apostler: I Mænd, Brødre! hvad skulle vi gjøre?
Now when they heard this, they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men and brethren, what shall we do?
Da de hørte dette, ble de truffet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, 'Men and brethren, what shall we do?'
Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: 'Hva skal vi gjøre, menn, brødre?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
When they hearde this they were pricked in their hertes and sayd vnto Peter and vnto the other Apostles: Ye men and brethre what shall we do?
Whan they herde this, their hert pricked them, and they sayde vnto Peter and to the other Apostles: Ye men and brethre, What shal we do?
Now when they heard it, they were pricked in their heartes, and said vnto Peter and the other Apostles, Men and brethren, what shall we doe?
Nowe when they hearde this, they were pricked in their heartes, and sayde vnto Peter, & vnto the other Apostles: Ye men & brethren, what shall we do?
¶ Now when they heard [this], they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men [and] brethren, what shall we do?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, "Brothers, what shall we do?"
And having heard, they were pricked to the heart; they say also to Peter, and to the rest of the apostles, `What shall we do, men, brethren?'
Now when they heard `this,' they were pricked in their heart, and said unto Peter and the rest of the apostles, Brethren, what shall we do?
Now when they heard [this], they were pricked in their heart, and said unto Peter and the rest of the apostles, Brethren, what shall we do?
Now when these words came to their ears their hearts were troubled, and they said to Peter and the other Apostles, Brothers, what are we to do?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, "Brothers, what shall we do?"
The Response to Peter’s Address Now when they heard this, they were acutely distressed and said to Peter and the rest of the apostles,“What should we do, brothers?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Peter sa til dem: Omvend dere, og hver og en av dere la seg døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse. Og dere skal få Den Hellige Ånds gave.
33Da de hørte dette, ble de såret i hjertet og rådslo om å drepe dem.
14Da stod Peter frem sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: Dere judeere og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
36Derfor skal hele Israels hus vite med sikkerhet at Gud har gjort denne Jesus, som dere korsfestet, både til Herre og Kristus.
7De stilte dem midt iblant seg og spurte: «Ved hvilken kraft, eller i hvilket navn, har dere gjort dette?»
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: «Folkets ledere og Israels eldste,
9dersom vi i dag avhøres for en god gjerning mot en hjelpeløs mann, ved hvilken kraft han er blitt helbredet,
44Mens Peter enda talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte Ordet.
45De troende av jødisk herkomst som hadde kommet med Peter, ble forbløffet fordi Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
47Kan noen nekte vannet, slik at disse ikke blir døpt, som har mottatt Den Hellige Ånd likesom vi?
48Og han befalte at de skulle bli døpt i Herrens navn. Da ba de ham om å bli noen dager.
12Alle ble forundret og i tvil, og sa til hverandre: Hva betyr dette?
19Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
54Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de bet tennene sammen mot ham.
5Da de hørte dette, lot de seg døpe i Herren Jesu navn.
16og sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har skjedd gjennom dem, og vi kan ikke benekte det.
29Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
30De førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
31De svarte: Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.
8Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom til oss.
12Da Peter så det, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor er dere forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om det var ved vår egen kraft eller fromhet vi har fått denne mannen til å gå?
41De som da tok imot hans ord med glede ble døpt, og den dagen ble om lag tre tusen sjeler lagt til.
42De holdt fast ved apostlenes lære og fellesskapet, i brødsbrytelsen og bønnene.
43Det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort av apostlene.
6Skjelvende og forundret sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, der vil det bli fortalt deg hva du må gjøre.
15I de dager sto Peter fram blant disiplene (det var omkring hundre og tjue personer til stede) og sa.
10Og folkene spurte ham: «Hva skal vi da gjøre?»
22Angre derfor din ondskap, og be til Gud at du kanskje kan få tilgivelse for denne tanken i ditt hjerte.
2Han spurte dem: Har dere mottatt Den Hellige Ånd da dere kom til tro? Og de svarte: Vi har ikke engang hørt at det finnes noen Hellig Ånd.
17Så la de hendene på dem, og de mottok Den Hellige Ånd.
16Hvorfor nøler du nå? Reis deg, bli døpt og få dine synder vasket bort, mens du påkaller Herrens navn.
19Omvend dere derfor, og bli omvendt, så deres synder kan bli utslettet, når tiden for fornyelse kommer fra Herrens nærvær.
1Og apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
14Da apostlene i Jerusalem hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
15De ba for dem da de kom ned, for at de kunne få Den Hellige Ånd.
14han skal tale ord til deg, ved hjelp av hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.
24Da svarte Simon og sa: Be til Herren for meg, så ikke noe av det dere har sagt, kommer over meg.
16Peter fortsatte å banke, og da de åpnet døren og så ham, ble de slått av forundring.
18Da de hørte dette, ga de seg til ro og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og visste at de var ulærde og vanlige menn, undret de seg, og de skjønte at de hadde vært sammen med Jesus.
35Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
24Da de hørte dette, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: «Herre, du er Gud, som har skapt himmelen og jorden, havet og alt som er i dem,
15"Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med samme natur som dere, og vi forkynner dere at dere skal vende dere fra disse tomme tingene til den levende Gud, som laget himmelen, jorden og havet og alt som er i dem."
27Da de hadde brakt dem, stilte de dem foran rådet, og ypperstepresten spurte dem,
7De ble helt forundret og undret seg, og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler galileere?
8Hvordan kan vi da høre dem tale på vårt eget språk, som vi er født til?
32Flertallet av de som trodde, var av ett hjerte og én sjel. Heller ikke sa noen av dem at noe av det han eide, var hans eget, men alt de hadde, var felleseie.
23Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å være trofaste mot Herren med et fast hjerte.
20Men jeg forkynte først til dem i Damaskus, og i Jerusalem, og rundt omkring hele Judeas område, og deretter til hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som er passende for omvendelse.