Apostlenes gjerninger 20:38

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

sørgende mest over ordene han hadde sagt, at de ikke skulle se ansiktet hans mer. Og de fulgte ham til skipet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:3 : 3 Menigheten fulgte dem på vei, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria, og fortalte om hedningenes omvendelse, og vakte stor glede blant alle brødrene.
  • Apg 20:25 : 25 Og nå, se, jeg vet at dere alle, som jeg har preket Guds rike blant, ikke skal se mitt ansikt mer.
  • Apg 21:5 : 5 Da vi hadde tilbrakt disse dagene, dro vi videre, og alle, sammen med deres koner og barn, fulgte oss ut av byen. Vi knelte ned på stranden og ba.
  • Apg 21:16 : 16 Noen av disiplene fra Cæsarea dro med oss, og de førte med seg Mnason fra Kypros, en gammel disippel, hvor vi skulle bo.
  • 1 Kor 16:11 : 11 La ingen forakte ham; men sørg for at han reiser videre i fred, slik at han kan komme til meg, for jeg venter på ham sammen med brødrene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    36Da han hadde sagt dette, knelte han og ba sammen med dem alle.

    37Og de gråt alle sårt, falt Paulus om halsen og kysset ham,

  • 74%

    3Da vi hadde fått øye på Kypros, lot vi den ligge på venstre side, og seilte til Syria og landet i Tyros, for der skulle skipet losse sin last.

    4Og da vi fant disipler, ble vi der syv dager. De sa til Paulus gjennom Ånden at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

    5Da vi hadde tilbrakt disse dagene, dro vi videre, og alle, sammen med deres koner og barn, fulgte oss ut av byen. Vi knelte ned på stranden og ba.

    6Da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

    7Da vi hadde avsluttet reisen fra Tyros, kom vi til Ptolemais, hilste de troende og ble hos dem én dag.

  • 25Og nå, se, jeg vet at dere alle, som jeg har preket Guds rike blant, ikke skal se mitt ansikt mer.

  • 74%

    1Etter at oppstyret hadde stilnet, kalte Paulus disiplene til seg, omfavnet dem, og dro av sted til Makedonia.

    2Da han hadde reist gjennom de områdene og gitt dem mye oppmuntring, kom han til Hellas.

  • 72%

    10Paulus gikk ned, falt over ham og omfavnet ham og sa: "Vær ikke bekymret; for hans liv er i ham."

    11Da han kom opp igjen, brøt han brødet, spiste, og snakket lenge, til daggry, og så dro han.

    12Gutten ble brakt levende, og de ble ikke lite oppmuntret.

    13Vi dro først til skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta Paulus om bord, for han hadde bestemt seg for å reise til fots.

    14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham med om bord og kom til Mitylene.

    15Fra der seilte vi videre, og neste dag nådde vi Chios. Dagen etter kom vi til Samos og gjorde et opphold i Trogyllium, og neste dag kom vi til Milet.

    16Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, for å spare tid i Asia, siden han hastet om mulig å være i Jerusalem til pinse.

  • 72%

    26For han lengtet etter dere alle og var engstelig fordi dere hadde hørt at han var syk.

    27Ja, han var virkelig syk, så han nærmest døde. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.

    28Derfor har jeg vært desto mer ivrig etter å sende ham, så dere kan bli glade når dere ser ham igjen, og jeg kan være mindre bekymret.

  • 71%

    12Da vi hørte dette, både vi og de som bodde der, ba ham om ikke å dra opp til Jerusalem.

    13Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.

  • 70%

    20Da de ba ham om å bli hos dem en lengre tid, sa han nei.

    21Men han tok farvel og sa: 'Jeg må for enhver pris holde denne høytiden som kommer i Jerusalem. Men jeg vil komme tilbake til dere, hvis Gud vil.' Og han seilte fra Efesus.

  • 70%

    4Sopater fra Berøa fulgte ham til Asia, sammen med Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika, og Gaius fra Derbe, Timoteus, og fra Asia Tykikus og Trofimus.

    5Disse dro foran og ventet på oss i Troas.

    6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas etter fem dager, hvor vi ble i sju dager.

  • 69%

    18Og da de var kommet til ham, sa han til dem: "Dere vet hvordan jeg, fra den første dagen jeg kom til Asia, har vært blant dere hele tiden,

    19i tjeneste for Herren med stor ydmykhet, tårer og prøvelser som jeg møtte på grunn av jødenes fellelegging.

  • 31Derfor, vær våkne, og husk at i tre år holdt jeg ikke opp med å advare hver eneste en, natt og dag, med tårer.

  • 36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!

  • 38Men Paulus mente at det ikke var riktig å ta med ham nå, fordi han hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke vært med dem i arbeidet.

  • 68%

    21Etter lang tid uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så dere kunne unngått denne skade og dette tap.

    22Men nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av oss skal miste livet, bare skipet.

  • 68%

    9Etter lang tid, da det var blitt farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.

    10Han sa til dem: Menn, jeg ser at denne reisen vil innebære skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.

  • 2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium og la ut, med tanke på å seile langs kystene av Asia; Aristark, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.

  • 24Han sa: Ikke frykt, Paulus; du må framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.

  • 30Da sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet under påskudd av å skulle kaste ankre fra baugen, senket de livbåten ut i sjøen.

  • 14Straks sendte brødrene Paulus avsted, som om han skulle til havet, men Silas og Timoteus ble der.

  • 22Og nå, se, jeg går, tvunget av ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje med meg der,

  • 4For ut av stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for å gjøre dere bedrøvet, men for at dere skulle vite den kjærlighet jeg har rikelig til dere.

  • 17Men vi, brødre, som var adskilt fra dere for en liten tid i det ytre, men ikke i hjertet, lengtet enda mer intensivt etter å se deres ansikt med stor lengsel.

  • 2At jeg har stor sorg og stadig bedrøvelse i mitt hjerte.

  • 67%

    40Så løftet de opp ankrene, slapp hamperoret, heiste forseilene til vinden og satte kurs mot stranden.

    41De kom til en sandbanke der to hav strømte sammen, og der satte de skipet fast; forparten satt urokkelig fast, mens akterskipet ble knust av bølgenes voldsomhet.

  • 10De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi skulle dra, ga de oss hva vi trengte.

  • 33Så forlot Paulus dem.

  • 30Paulus ønsket å gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.

  • 13Paulus og hans følgesvenner dro så fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og dro tilbake til Jerusalem.