1 Da sa Agrippa til Paulus: Du har tillatelse til å tale for deg selv. Paulus rakte da hånden ut og begynte sitt forsvar:

2 Jeg anser meg selv for å være heldig, kong Agrippa, fordi jeg i dag kan forsvare meg for deg om alle de ting jeg anklages for av jødene:

3 Særlig fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.

4 Mitt liv fra ungdommen av, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene til;

5 De som har kjent meg fra begynnelsen, kan vitne om at jeg har levd som fariseer etter den strengeste sekt av vår religion.

6 Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om løftet Gud ga våre fedre:

7 Det løftet vårt tolv stammer har håpet å oppnå ved stadig å tjene Gud dag og natt. For dette håpets skyld, kong Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.

8 Hvorfor skulle det regnes som utrolig blant dere at Gud vekker opp de døde?

9 Jeg tenkte i sannhet at jeg burde gjøre mye mot navnet til Jesus fra Nasaret.

10 Det gjorde jeg også i Jerusalem: jeg kastet mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått autoritet fra overprestene, og når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.

11 Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; i mitt raseri forfulgte jeg dem selv til fremmede byer.

12 Mens jeg reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene,

13 så jeg ved middagstid, konge, et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som omstrålte meg og dem som reiste med meg.

14 Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.

15 Og jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

16 Men reis deg og stå oppreist, for jeg har vist meg for deg av denne grunn, for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både de ting du har sett, og de ting jeg vil vise deg.

17 Jeg skal redde deg fra folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,

18 for å åpne deres øyne, for å vende dem fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, slik at de kan få syndenes tilgivelse og en arv blant dem som er helliggjort ved troen på meg.

19 Deretter, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen:

20 Men jeg forkynte først til dem i Damaskus, og i Jerusalem, og rundt omkring hele Judeas område, og deretter til hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som er passende for omvendelse.

21 For disse årsaker grep jødene meg i tempelet, og forsøkte å drepe meg.

22 Men ved Guds hjelp står jeg fortsatt i dag og vitner både for små og store, og sier ikke noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje:

23 At Kristus måtte lide, og at han skulle være den første som står opp fra de døde og bringer lys til folket og til hedningene.

24 Og mens han talte slik for seg selv, sa Festus høyt: Paulus, du er forrykt; din store lærdom driver deg til vanvidd.

25 Men han svarte: Jeg er ikke vanvittig, edle Festus, men jeg taler sanne og fornuftige ord.

26 For kongen vet om disse tingene, for ham taler jeg fritt; for jeg er overbevist om at ingen av disse ting er ukjent for ham, for dette ble ikke gjort i hemmelighet.

27 Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du gjør det.

28 Da sa Agrippa til Paulus: Du har nesten overtalt meg til å bli en kristen.

29 Og Paulus sa: Jeg ber Gud om at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli slik som jeg er, unntatt disse lenkene.

30 Og da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.

31 Og da de hadde gått vekk, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.

32 Agrippa sa da til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.