1 Et godt navn er bedre enn kostbar salve; og dødsdagen bedre enn fødselsdagen.
2 Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der er slutten for alle mennesker; og de levende legger det på hjertet.
3 Sorg er bedre enn latter, for gjennom ansiktets sorg blir hjertet bedre.
4 De vises hjerte er i sørgehuset, men dårenes hjerte er i gledehuset.
5 Det er bedre å høre den vises irettesettelse enn å høre dårers sang.
6 For som tistler som sprekker under en kjele, slik er dårens latter. Også dette er tomhet.
7 Sannelig, undertrykkelse gjør den vise gal; og en gave ødelegger hjertet.
8 Slutten av en ting er bedre enn begynnelsen; og den tålmodige i ånden er bedre enn den hovmodige i ånden.
9 Vær ikke rask med å bli sint i din ånd, for sinne hviler i dårers bryst.
10 Spør ikke: Hvorfor var de tidligere dager bedre enn disse? For du spør ikke med visdom om dette.
11 Visdom er god sammen med en arv, og den bringer fordel for dem som ser solen.
12 For visdom er en beskyttelse, og penger er en beskyttelse; men visdoms fortreffelighet er at den gir liv til dem som har den.
13 Tenk på Guds verk; for hvem kan gjøre rett det han har gjort krokete?
14 På fremgangens dag vær glad, men på motgangens dag overveid: Gud satte den ene opp mot den andre så mennesket ikke skal finne noe etter ham.
15 Alt dette har jeg sett i mine fåfengs dag: En rettferdig mann som omkommer i sin rettferdighet, og en ugudelig mann som forlenger sitt liv i sin ugudelighet.
16 Vær ikke rettferdig overmåte, og gjør deg ikke selv for klok; hvorfor skulle du ødelegge deg selv?
17 Vær ikke overmåte ugudelig, og vær ikke dum; hvorfor skulle du dø før din tid?
18 Det er godt at du holder deg til dette, ja, også fra det andre trekker du ikke din hånd; for den som frykter Gud vil slippe unna dem alle.
19 Visdom styrker den vise mer enn ti mektige menn i byen.
20 For det finnes ikke en rettferdig mann på jorden som gjør godt og ikke synder.
21 Bry deg heller ikke om alle ord som blir talt, så du ikke hører din tjener forbanne deg.
22 For ofte vet også ditt hjerte at du selv har forbannet andre.
23 Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil være vis; men det var langt borte fra meg.
24 Det som er langt borte og svært dypt, hvem kan finne det ut?
25 Jeg vendte mitt hjerte for å vite, og undersøke, og søke ut visdommen og forklaringen, og for å kjenne dårskapens ondskap, til og med dårskapens galskap.
26 Og jeg finner kvinnen mer bitter enn døden, hun hvis hjerte er snarer og garn, og hennes hender som lenker: den som behager Gud skal unnslippe henne, men synderen skal bli fanget av henne.
27 Se, dette har jeg funnet, sier predikeren, når jeg teller én for én for å finne ut regnskapet.
28 Som min sjel søker, men jeg finner ikke: en mann blant tusen har jeg funnet, men en kvinne blant dem alle har jeg ikke funnet.
29 Se, dette eneste har jeg funnet: at Gud har skapt mennesket rettskaffent; men de har søkt mange kunster.