1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao. For jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerter for at jeg kan vise mine tegn for ham.

2 Og slik at du kan fortelle i ørene til din sønn, og til din sønnesønn, hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn som jeg har gjort blant dem, slik at dere skal vite at jeg er Herren.

3 Og Moses og Aron gikk inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, slik at de kan tjene meg.

4 Ellers, hvis du nekter å la mitt folk gå, se, i morgen vil jeg bringe gresshopper inn i ditt land.

5 Og de skal dekke jordens overflate slik at man ikke kan se bakken, og de skal spise opp det som ble igjen etter haglet, og alle trær som vokser for dere ute på marken.

6 Og de skal fylle dine hus, og husene til alle dine tjenere, og husene til alle egypterne; noe som verken dine fedre eller dine fedres fedre har sett siden de var på jorden, til denne dag. Og han vendte seg bort og gikk ut fra farao.

7 Og faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, slik at de kan tjene Herren sin Gud; forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt?

8 Og Moses og Aron ble hentet tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal gå?

9 Og Moses sa: Vi vil gå med våre unge og med våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med våre småfe og med våre storfe; for vi skal holde en fest for Herren.

10 Og han sa til dem: La Herren være med dere, slik jeg vil la dere gå, og deres små også. Pass dere, for det er noe ondt i vente for dere.

11 Ikke slik: gå nå, dere menn, og tjen Herren; for det er det dere ønsket. Og de ble drevet ut fra faraos nærvær.

12 Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd over landet Egypt for gresshoppene, slik at de kan komme over landet Egypt og ete alle urter som er igjen etter haglet.

13 Og Moses rakte ut sin stav over landet Egypt, og Herren førte en østavind over landet hele dagen og hele natten; og da det ble morgen, brakte østavinden gresshoppene.

14 Og gresshoppene drog over hele landet Egypt, og de kom over hele Egypts område; de var svært mange, slike gresshopper hadde aldri vært før dem, og heller ikke skal noen gang komme etter dem.

15 For de dekket hele jordens overflate slik at landet ble mørklagt; og de åt opp alle urter i landet og all frukt på trærne som haglet hadde latt bli igjen. Og det ble ikke igjen noe grønt verken på trærne eller på markens urter gjennom hele Egypt.

16 Da kalte farao i hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.

17 Nå ber jeg deg, tilgi min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud, at han må ta denne død fra meg.

18 Og han gikk ut fra farao og ba til Herren.

19 Og Herren vendte en veldig sterk vestavind, som tok gresshoppene bort og kastet dem i Rødehavet; det var ikke igjen en eneste gresshoppe i hele Egypt.

20 Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke ville la Israels barn gå.

21 Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.

22 Og Moses rakte ut sin hånd mot himmelen, og det ble et tykt mørke i hele landet Egypt i tre dager.

23 De kunne ikke se hverandre, og ingen reiste seg fra sin plass på tre dager; men alle Israels barn hadde lys der de bodde.

24 Og farao kalte på Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare la flokkene og buskapene bli igjen. La deres små også få gå med dere.

25 Og Moses sa: Du må også gi oss ofre og brennofre, slik at vi kan ofre til Herren vår Gud.

26 Også vår buskap må gå med oss; ikke en hov skal bli igjen, for av dem må vi ta for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi må tjene Herren med før vi kommer dit.

27 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.

28 Og farao sa til ham: Gå bort fra meg, pass på deg selv, se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.

29 Og Moses sa: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.