1 Moses svarte og sa: "Men se, de vil ikke tro meg eller lytte til min stemme, for de vil si: Herren har ikke vist seg for deg."

2 Da sa Herren til ham: "Hva er det du har i hånden?" Og han svarte: "En stav."

3 Og han sa: "Kast den på bakken." Da kastet han den på bakken, og den ble til en slange, og Moses flyktet fra den.

4 Men Herren sa til Moses: "Rekk ut hånden din og ta den i halen." Han rakte ut hånden og grep den, og den ble til en stav i hans hånd igjen.

5 For at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg.

6 Herren sa videre til ham: "Stikk nå hånden din inn ved brystet." Han stakk hånden inn ved brystet, og da han tok den ut, se, den var spedalsk som snø.

7 Så sa han: "Sett hånden din inn ved brystet igjen." Han tok hånden inn igjen, og da han tok den ut, se, den var blitt som den andre delen av kroppen.

8 Og om de ikke tror deg eller lytter til det første tegnet, vil de tro det andre tegnet.

9 Og hvis de heller ikke tror disse to tegnene eller lytter til din stemme, skal du ta vann fra elven og helle det ut på det tørre landet. Da skal vannet som du tar ut av elven bli til blod på det tørre landet.

10 Moses sa til Herren: "Å, Herre, jeg har aldri vært veltalende, verken før eller siden du talte til din tjener, for jeg er tung i tale og tung i tunge."

11 Og Herren sa til ham: "Hvem har gitt mennesket en munn, eller hvem gjør en person stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?

12 Gå nå derfor, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si."

13 Da sa han: "Å, Herre, jeg ber deg, send ditt budskap med den du vil sende."

14 Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: "Er ikke din bror Aron levitten? Jeg vet at han kan tale godt. Og se, han kommer for å møte deg; når han ser deg, vil han glede seg i hjertet sitt.

15 Du skal tale til ham og legge ordene i hans munn, og jeg vil være med din munn og hans munn, og jeg vil lære dere hva dere skal gjøre.

16 Han skal tale til folket for deg, og han skal være som en munn for deg, og du skal være som Gud for ham.

17 Og du skal ta denne staven i hånden, den som du skal gjøre tegn med.

18 Moses gikk og vendte tilbake til sin svigerfar Jetro og sa til ham: "La meg dra av sted, jeg ber deg, og vende tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de fortsatt er i live." Jetro sa til Moses: "Gå i fred."

19 Herren sa til Moses i Midian: "Gå, vend tilbake til Egypt, for alle mennene som søkte ditt liv er døde."

20 Så tok Moses sin kone og sine sønner, satte dem på et esel, og vendte tilbake til Egypts land. Moses tok Guds stav i hånden.

21 Herren sa til Moses: "Når du drar tilbake til Egypt, se til at du gjør alle disse under foran farao, som jeg har lagt i din hånd, men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke vil la folket dra."

22 Du skal si til farao: Så sier Herren: 'Israel er min sønn, min førstefødte.

23 Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham dra, se, da vil jeg slå i hjel din sønn, din førstefødte.'"

24 Men underveis, ved herberget, møtte Herren ham og søkte å drepe ham.

25 Da tok Sippora en skarp stein, skar bort forhuden på sin sønn, kastet den for hans føtter og sa: "Sannelig, du er en blodig ektemann for meg."

26 Så lot han ham være. Deretter sa hun: "En blodig ektemann på grunn av omskjærelsen."

27 Herren sa til Aron: "Gå til ørkenen for å møte Moses." Og han gikk, møtte ham ved Guds berg og kysset ham.

28 Moses fortalte Aron alle Herrens ord som han hadde sendt ham med, og alle tegnene han hadde befalt ham å gjøre.

29 Moses og Aron gikk og samlet alle Israels eldste sammen.

30 Og Aron talte alle ordene som Herren hadde talt til Moses, og gjorde tegnene for folkets øyne.

31 Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.