1 Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg til en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet.

2 Du skal si alt det jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til Farao, så han slipper Israels barn ut av sitt land.

3 Og jeg skal forherde Faraos hjerte og mangfoldiggjøre mine tegn og mine undergjerninger i Egyptens land.

4 Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egyptens land ved store straffedommer.

5 Og egypterne skal vite at jeg er Herren, når jeg strekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.

6 Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem, slik gjorde de.

7 Og Moses var åtti år gammel, og Aron åtti tre år gammel, da de talte til Farao.

8 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa:

9 Når Farao sier til dere: Vis et mirakel for dere, da skal du si til Aron: Ta din stav og kast den foran Farao, og den skal bli til en slange.

10 Moses og Aron gikk inn til Farao, og de gjorde som Herren hadde befalt: Aron kastet staven sin foran Farao og foran hans tjenere, og den ble en slange.

11 Da kalte Farao også på de vise mennene og trollmennene, og egyptens trollkarer gjorde det samme med sine hemmelighetsfulle kunster.

12 For hver av dem kastet ned sin stav, og de ble til slanger; men Arons stav slukte deres staver.

13 Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik som Herren hadde sagt.

14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.

15 Gå til Farao om morgenen; se, han går ut til vannet, og du skal stå ved elvebredden og møte ham der; og staven som ble forvandlet til en slange, skal du ta i hånden din.

16 Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre.

17 Så sier Herren: Ved dette skal du vite at jeg er Herren: Se, jeg vil slå med staven som er i min hånd på vannet i elven, og det skal bli til blod.

18 Og fisken i elven skal dø, og elven skal stinke; og egypterne skal avsky å drikke vannet i elven.

19 Og Herren talte til Moses: Si til Aron, ta din stav og rek ut hånden over vannene i Egypt, over deres elver, over deres kanaler, over deres dammer og over alle vannreservoarene, så de kan bli til blod; og det skal være blod i hele Egyptens land, både i kar av tre og kar av stein.

20 Og Moses og Aron gjorde slik som Herren befalte; og han løftet opp staven og slo på vannet som var i elven, i nærvær av Farao og hans tjenere; og alt vannet i elven ble til blod.

21 Og fisken i elven døde; og elven stank, og egypterne kunne ikke drikke av vannet i elven; og det var blod i hele Egyptens land.

22 Og egyptens trollkarer gjorde det samme med sine hemmelighetsfulle kunster, og Faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem; som Herren hadde sagt.

23 Og Farao vendte seg bort og gikk inn i sitt hus, og han la ikke sitt hjerte til dette heller.

24 Og alle egypterne gravde rundt omkring elven etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av vannet i elven.

25 Og sju dager gikk etter at Herren hadde slått elven.