1 Og det skjedde i det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:

2 Menneskesønn, tal til farao, kongen av Egypt, og til hans store skare: Hvem er du som i din storhet kan sammenlignes med?

3 Se, assyreren var en seder i Libanon med vakre grener og et skyggefullt løvverk, og med en høy vekst; og hans topp var blant de tette grenene.

4 Vannet gjorde ham stor, dypet lot ham vokse med sine elver som omga plantene hans, og sendte ut sine små bekker til alle trærne på marken.

5 Derfor ble hans høyde opphøyet over alle trærne på marken, og hans grener ble mange, og hans greiner ble lange på grunn av mengden av vann da han skjøt opp.

6 Alle himmelens fugler bygde rede i hans grener, og under hans greiner fødte markens dyr sine unger, og under hans skygge bodde alle de store nasjonene.

7 Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner: for hans rot var ved store vann.

8 Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.

9 Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av sine greiner: slik at alle trærne i Eden, det som var i Guds hage, misunte ham.

10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg selv i høyde, og han har løftet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte er løftet opp i sin høyde;

11 Derfor har jeg overgitt ham i hendene på den mektige blant hedningene; han skal visselig håndtere ham: jeg har støtt ham bort for hans ondskaps skyld.

12 Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.

13 Over hans ruiner skal alle himmelens fugler hvile, og alle markens dyr skal være på hans greiner.

14 For at ingen av alle trærne ved vannet skal opphøye seg i høyde, eller skyte sin topp blant de tette grenene, eller deres trær stå oppreist i sin høyde, alle som drikker vann: for de er alle overgitt til døden, til jordens nedre deler, midt blant menneskebarna, sammen med dem som går ned i graven.

15 Så sier Herren Gud: På den dagen han gikk ned til graven, forårsaket jeg sorg: Jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake vannene derav, og de store vannene ble stanset: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle trærne på marken ble kraftløse for ham.

16 Jeg fikk nasjonene til å skjelve ved lyd av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket med dem som stiger ned til graven: og alle trærne i Eden, det utvalgte og beste av Libanon, alle som drikker vann, skal bli trøstet i jordens nedre deler.

17 De gikk også ned til dødsriket med ham til dem som blir drept med sverdet; og de som var hans arm, som bodde under hans skygge midt blant hedningene.

18 Hvem er du som kan sammenlignes med i herlighet og storhet blant trærne i Eden? Likevel skal du bli brakt ned med trærne i Eden til jordens nedre deler: du skal ligge blant de uomskårne sammen med dem som blir drept med sverdet. Dette er farao og hele hans store skare, sier Herren Gud.