1 Nå sier jeg at arvingen, så lenge han er barn, ikke er noe forskjellig fra en tjener, selv om han er herre over alt.
2 Men han er under oppsyn av lærere og forvaltere inntil den tid som faren har bestemt.
3 Slik var også vi, da vi var barn, i trelldom under verdens grunnleggende prinsipper.
4 Men da tiden var fullendt, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
5 for å kjøpe fri dem som var under loven, slik at vi kunne få barnekår.
6 Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far.
7 Derfor er du ikke lenger en tjener, men en sønn, og hvis en sønn, da også en arving ved Gud gjennom Kristus.
8 Men på den tid da dere ikke kjente Gud, tjente dere dem som i sin natur ikke er guder.
9 Men nå, etter at dere har kjent Gud, eller rettere sagt, blitt kjent av Gud, hvordan kan dere da vende tilbake til de svake og fattige prinsippene, som dere igjen ønsker å være i trelldom under?
10 Dere holder dere til dager, måneder, tider og år.
11 Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
12 Brødre, jeg ber dere, bli som jeg er, for jeg er som dere er; dere har ikke skadet meg i det hele tatt.
13 Dere vet at på grunn av en fysisk svakhet forkynte jeg evangeliet til dere første gang.
14 Og min prøvelse i kjødet foraktet eller avviste dere ikke, men dere mottok meg som en Guds engel, som Kristus Jesus selv.
15 Hvor er da saligheten dere talte om? For jeg vitner om for dere at hvis det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
16 Er jeg nå blitt deres fiende fordi jeg sier dere sannheten?
17 De ivrer for dere, men ikke på en god måte; ja, de vil utelukke dere, slik at dere skal være ivrige for dem.
18 Men det er godt å alltid være ivrig for en god sak, og ikke bare når jeg er til stede hos dere.
19 Mine små barn, som jeg igjen har fødselssmerter for, inntil Kristus er dannet i dere,
20 Jeg ønsker å være til stede hos dere nå, og endre min stemme; for jeg er i tvil om dere.
21 Si meg, dere som ønsker å være under loven, hører dere ikke loven?
22 For det er skrevet at Abraham hadde to sønner, den ene med trellkvinnen og den andre med den frie kvinnen.
23 Men han som var av trellkvinnen var født etter kjødet; men han av den frie kvinnen var ved løftet.
24 Dette er en allegori; for disse er de to paktene. Den ene er fra fjellet Sinai, og fører til trelldom, og det er Hagar.
25 For Hagar er fjellet Sinai i Arabia, og svarer til det nåværende Jerusalem, som er i trelldom sammen med sine barn.
26 Men det Jerusalem som er ovenfra er fritt, og det er moren til oss alle.
27 For det er skrevet: Gled deg, du som er barnløs og ikke føder; bryt ut og rop, du som ikke har fødselsveer: for den ensomme har flere barn enn hun som har en mann.
28 Nå, brødre, er vi, som Isak var, barn av løftet.
29 Men som han som var født etter kjødet, forfulgte han som var født etter Ånden, slik er det også nå.
30 Likevel, hva sier skriften? Kast ut trellkvinnen og hennes sønn, for trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.
31 Så derfor, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnens.