1 Dom over Damaskus. Se, Damaskus skal tas bort fra å være en by, og den skal bli til en ruinhaug.

2 Byene i Aroer er forlatt: de skal være for flokker som skal legge seg der, og ingen skremmer dem.

3 Festningen i Efraim skal også opphøre, og riket i Damaskus, og det som er igjen av Syria: de skal bli som Israels barns herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.

4 Og på den dagen skal det skje at Jakobs herlighet skal bli tynnet, og hans kjøtts fylde skal avta.

5 Og det skal være som når en innhøster samler kornet, og høster kornaks med sin arm; og det skal være som den som samler kornaks i Refa'ims dal.

6 Likevel skal det bli igjen noe å plukke, som når et oliventre ristes, to eller tre bær i toppen av den øverste greinen, fire eller fem på de ytterste fruktbare grenene, sier Herren, Israels Gud.

7 På den dagen skal mennesket se til sin Skaper, og hans øyne skal vende seg til Israels Hellige.

8 Og han skal ikke se til altrene, verkene av sine hender, og han skal ikke hente ære til det som hans fingre har laget, verken lundene eller billedstøttene.

9 På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, og en øverste grein, som de forlot på grunn av Israels barn: og det skal bli ødeleggelse.

10 Fordi du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe, skal du derfor plante behagelige planter, og sette dem med fremmede stiklinger.

11 På den dagen skal du få planten til å vokse, og om morgenen skal du få frøet til å blomstre: men høsten skal bli en haug i dagen med sorg og ergerlige smerter.

12 Ve folkemengden av mange folk, som bråker som havets brumming; og til nasjonenes styrt, som skyller som mektige vanners skylling!

13 Nasjonene skal strømme som de mange vannenes strøm: men Gud skal irettesette dem, og de skal flykte langt bort, og bli jaget som agner fra fjellene foran vinden, og som en rullende ting foran stormvinden.

14 Og se på kvelden er det nød; og før morgenen er han ikke mer. Dette er deres del som plyndrer oss, og lotten for dem som raner oss.