1 Profetien om synslandet. Hva plager deg nå, siden du har gått helt opp på takene?

2 Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.

3 Alle dine herskere har flyktet sammen, de er tatt til fange av bueskytterne; alle som er funnet hos deg, er bundet sammen, selv de som har flyktet langt bort.

4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.

5 For det er en dag med trengsel og nedtrampning og forvirring fra Herren Gud, hærskarenes Gud, i synslandet, der murene brytes ned og ropet høres mot fjellene.

6 Og Elam bar pilkoggeret med vogner av menn og ryttere, og Kir gjorde skjoldet klart.

7 Og det skal skje at dine vakreste daler skal fylles med vogner, og rytterne skal stille seg opp ved porten.

8 Han avdekket Judas beskyttelsesdekke, og på den dag så du til våpnene fra Skoghuset.

9 Dere så også at byens murer, Davidsbyen, hadde mange brudd: og dere samlet vannet fra den nedre dammen.

10 Og dere talte husene i Jerusalem, og husene rev dere ned for å styrke muren.

11 Dere laget også en grøft mellom de to murene for vannet fra den gamle dammen, men dere så ikke på ham som laget dette, og hadde ikke respekt for ham som utformet det for lenge siden.

12 Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.

13 Se da var det glede og fryd, slaktet av okser og sauer, etende kjøtt og drikkende vin: «La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.»

14 Og det ble åpenbart for mine ører av Herren, hærskarenes Gud: «Sannelig, denne synden skal ikke bli utrenset før dere dør,» sier Herren Gud, hærskarenes Gud.

15 Så sier Herren Gud, hærskarenes Gud: Gå til denne forvalteren, til Shebna, som er over huset, og si:

16 Hva har du her, og hvem har du her, at du har hogd ut en grav for deg selv her, som en som hogger ut en grav på høyden og graver en bolig for seg i klippen?

17 Se, Herren vil kaste deg bort med en mektig fangenskap og dekke deg.

18 Han vil kaste deg voldsomt som en ball inn i et stort land: der skal du dø, og der skal vognene som er din ære, være til skam for din herres hus.

19 Og jeg vil drive deg fra din stilling, og han skal trekke deg ned fra din status.

20 Og det skal skje på den dagen at jeg vil kalle min tjener Eljakim, sønn av Hilkia.

21 Og jeg vil kle ham med din kappe, og styrke ham med ditt belte, og jeg vil gi ham din makt: og han skal være en far for innbyggerne i Jerusalem og for Judas hus.

22 Og nøkkelen til Davids hus vil jeg legge på hans skulder; han skal åpne, og ingen skal lukke; og han skal lukke, og ingen skal åpne.

23 Og jeg vil feste ham som en nagle på et sikkert sted; og han skal være som en herlig trone for sin fars hus.

24 Og de skal henge på ham all herlighet fra sin fars hus, etterkommere og avkom, alle kar i liten mengde, fra skålene til alle krukkene.

25 På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal den nagle som er festet på det sikre sted fjernes, og kuttes ned og falle; og byrden som hvilte på den, skal bli kuttet av: for Herren har talt.